Vårt første møte

Når man bor et stykke unna sin familie så blir det man savner dem innimellom. Og har lyst til å besøke dem. Det er jo ikke så veldig langt mellom Kristiansund og Skatval (Stjørdal), men det tar nå ca. 4 timer å kjøre dit. Og når mamma og pappa ikke er her lenger så blir det sjeldnere at man tar turen. 

Men nå har min datter sagt lenge at hun vil oppover en tur å besøke min bror og hans familie. Selv om det blir en passe lang dag så går det jo bra å dra på dagstur dit. Så Kristi Himmelfartsdag tok vi turen. Og det er alltid så veldig koselig å se dem igjen, min bror, min svigerinne og deres 4 døtre med partnere. Og nå deres lille barnebarn, en bare helt herlig gutt som vi møtte for aller første gang. 

Siden det alltid blir litt restegarn når man strikker noe, så ble det også når jeg strikket Eunikegenseren til guttens mor. I 19-tiden kvelden før vi dro oppover kom jeg på at jeg kunne jo strikke noe i full fart til gutten, siden hans mor allikevel hadde betalt for garnet. Så da bladde jeg litt i bøkene jeg hadde og fant frem til Henrylua fra Klompelompe. Regna om på maskeantallet siden jeg hadde mye tynnere garn, og satte igang. Med Mini Alpakka fra Sandnes garn. Som jo er en god del tynnere enn garnet i mønsteret. Jeg strikka så lenge jeg kunne den kvelden, strikka i bilen på vei oppover, og laget dusken etter at vi kom dit. Så den ble da ferdig og den passa jo godt også. 

Fra gamle dager

Jeg har gjemt litt av klærne mine to barn hadde da de var baby. En stor plastkasse til hver full av klær. Min datter Marie ville nå gå igjennom disse klærne og se hva som lå i kassen hennes. 

Når hun åpnet kassen så jeg at kanskje ikke alt var verdt å gjemme på. Så noe av det ble kastet, eller vi tenkte å levere det til Fretex. Mens andre ting ville hun ta vare på. 

Dette mintgrønne settet med jakke, bukse og lue strikket jeg til henne som hentesett. Hun ble født i slutten av november så da måtte hun ha noe varmt og godt å ha på seg. 

Ensfarget med hjerter i vrangmasker.

Denne jakken i bomull strikket min mor til henne. 

Jakke og lue i en fin aprikosfarge. Hvis jeg husker riktig så fikk vi dette av en venninne av meg. 

Jakke og lue i lys gul strikket av meg. 

Denne kjolen falt jeg sånn for når jeg så mønsteret. Den måtte jeg bare strikke. Og den er i grønn, fargen på det øverste bildet lyver litt, den ser mer riktig ut nedenfor. Kjolen brukte hun på 1-årsbildene som ble tatt hos fotografen. Den fine grønnfargen passet veldig godt til hennes røde hår. 

Den hvite blondekragen har røde blomster. 

Dobbeltkneppet jakke i lilla og mørk blå. Med et mørk blått plisseskjørt og hvit bluse så var hun fin.

Denne drakten strikket min mor. Jakke, skjørt og lue. 

Jeg husker Maries farmor hadde med seg henne på bytur med disse klærne på. Da de kom hjem fortalte farmoren at folk hadde snudd seg etter henne og kommentert hvor fin hun var. 

Genser som jeg strikket da hun var 5-6 år. Denne brukte hun mye. Den rustrøde bunnfargen og også mønsterfargene stod godt til hennes røde hår. 

Det ble en del mimring for meg da plagg etter plagg kom opp av kassen. Alle som har fått barn selv vet hvor sterkt det er å få et lite barn å ta vare på. Det er ingen annen følelse som kan måle seg med morsfølelsen. Marie blir i år 25 år og er blitt en flott voksen kvinne som jeg fortsatt er like stolt av :-)

Såret som aldri gror.

25 år skulle du vært i dag. Min førstefødte. En voksen og flott mann. Da du ble født var du helt perfekt. Du var den fineste nyfødte som noen gang var blitt født. Utenpå. Men dessverre hadde du store innvendige skader som gjorde at du ikke fikk leve opp. Bare 3 1/2 time fikk du være sammen med oss, din mamma og pappa som elsket deg så høyt. Savnet etter deg er like stort i dag, det kommer for alltid til å være mitt sår som aldri vil gro... <3

Les mer om hvordan det er å miste sitt eget lille barn HER.

Har du sett?

Har du sett noe så skjønt? Et helt nytt perfekt lite menneske, ei lita jente, som kom til verden 2 uker før disse bildene var tatt. Ei lita tulle, med 5 fingre og 5 tær, nydelige blå øyne og en perfekt liten munn. Finnes det egentlig noe skjønnere?

Jeg ble spurt av en av mine gode venninner om jeg ville ta nyfødtbilder av hennes nye barnebarn, som er hennes andre. Og da måtte jeg si som Pippi: Dette har jeg ikke gjort før så det kan jeg helt sikkert! 

Veldig moro å få lov til å ta slike bilder. Selv om jeg synes lys er veldig vanskelig, inne i ei stue midt på vinteren.

Pappaen hentet arbeidslampa i kjelleren som ga mye lys, men allikevel er det vanskelig. Spesielt med tanke på at man egentlig ikke skal bruke blitz. Og skrur man opp isoen så mye som man må så blir de jo så kornete. Det er der jeg fortsatt har mye å lære. 

Så jeg var ikke helt fornøyd med de første bildene jeg tok, så uken etter dro jeg tilbake og tok flere bilder. Da brukte jeg blitzen, og jeg synes nå de ble betraktelig mye bedre enn de første. 

Er dere enige?

Og hvis noen skulle lure: Bildene er lagt ut med tillatelse fra både mamma og pappa. 

Storesøster vil jo også ha

Som dere kanskje leste så strikket jeg et pannebånd til en nyfødt liten skjønn jente. Hun er barnebarn av en av mine beste venninner. Da jeg var der for å fotografere den lille så ble visst storesøster litt misunnelig på pannebåndet og ville ha et hun også.

Så da måtte jeg bare finne frem pinnene igjen. I dag var jeg der igjen for å ta litt flere bilder av den lille, og da ble storesøster veldig fornøyd da hun fikk pannebåndet. Da er det moro å lage noe. Jeg bruker samme oppskrift som sist som du kan finne HER.

Når jeg sitter på helgejobben min er det også greit å ha med strikking. Alle dager er ikke like travel og da kan det fort bli litt kjedelig å bare sitte å surfe på nett. Så jeg har funnet ut at å ha med strikking gjør at tiden går fortere. Ikke alle dager/netter man får gjort like mye, men noen masker blir det nå som regel.

Men når jeg sitter der må jeg ha enkel strikk hvor jeg slipper å tenke så mye. Så i går fant jeg et nøste i garnskapet mitt som jeg kjøpte for et par-tre år siden eller noe sånt. Jeg tror det var et av de første nøstene jeg kjøpte i Tyrkia.

Jeg hadde først tenkt å strikke en klut av det, men det er ganske tykt, anbefalt pinner nr. 5 så jeg fant ut at det ble kanskje vel tykke kluter. Men en håndduk til kjøkkenet kunne det bli. Jeg fant fram pinne nr 4, fordi jeg i farten ikke fant nr. 5, og på vakt i går rakk jeg å strikke så mye som her. Og pinne 4 var helt grei den, det blir passe fast strikk.

Så får dette ligge til neste gang jeg skal på helgevakt, dette får være jobbstrikkingen min. Når jeg er hjemme må jeg fortsette på Oddvars peneste kofte.

Nytt prosjekt

Jaja, så er jeg ikke det spøtt bedre enn hvilken som helst annen strikker. Når man er kommet godt i gang med det man har begynt på, så må man finne noe nytt å starte på. Jeg som stort sett alltid, før i livet, har gjort ferdig et prosjekt før jeg har begynt på det neste. Men neida, jeg har visst lært av de riktig erfarne strikkerne jeg også nå... 

Oddvars peneste kofte er nå på god vei. Ihvertfall bolen. Har strikket vel 2 mønsterborder nå, så det går da fremover. Og på denne vises det at et går fremover også, når det er mønster hele veien. 

Men i dag fikk jeg et aldri så lite oppdrag fra en venninne av meg. Hva det skal bli får dere se når det er ferdig. Så jeg gikk en tur i "butikken" min og fant et nøste garn som jeg skal bruke. Så er det bare å finne frem pinnene og være kreativ resten av kvelden. 

Noen som kan gjette hva jeg skal lage? :-)
Og med det samme du er inne og leser.... bli med på min lille feiring da vel? Den finner du HER. 

For mange prosjekt?

Jeg har tidligere stort sett alltid gjort ferdig et strikkeprosjekt før jeg har begynt på et nytt. Stort sett. Men nå har jeg visst for mange planer i hodet på en gang. 

I helga har jeg skrevet et nytt mønster på en kjøkkenklut og da måtte jeg jo strikke den også for å se om mønsteret ble bra eller ikke. I tillegg vil jeg også ha håndkle i samme mønster. Her er en liten smakebit på håndkleet, mer får dere se av det når mønsteret er ferdig. 

Jeg har lovet mine barn at jeg skal strikke til dem også. Min sønn ønsker seg en god gammeldags Islender. Og bare den. Så da må han jo få den. 

(bilde lånt fra Viking Garn)

Min datter ønsker seg Mariuskofte. I originalfargene. Så da må jo hun få den. 

Jeg kjøpte garn til Mariuskofta i romjula. Sandnes Mini Alpakka, så den blir myk og god. Men, min datter studerer dette året på universitetet i Wuhan i Kina og kommer ikke hjem før i juli. Så hennes kofte haster ikke. Min sønn derimot, burde hatt sin Islender snart, for det er jo kaldt nok ute nå. Men garn til den har jeg ikke fått kjøpt enda, jeg må gjøre det snarest. Når jeg jobber nattevakt i helgene så pleier jeg å ha med meg strikketøy i tilfelle det er ei rolig natt. Og da må jeg ha noe enkelt så jeg slipper å tenke så mye. I natt var en slik veldig rolig natt, så da ble vrangborden til kofta nesten ferdig. 

I tillegg har jeg et par slike ufoer på loftet som også burde blitt ferdig snart. 

Men i dag fortsetter jeg på håndkleet, Mariuskofta får hvile seg og i morgen må jeg ut å kjøpe garn til Islenderen. Og slik går no dagan... :-)

Julen 2014

Da kan jeg vise frem julegavestrikken min for i år. Det er ikke så mange jeg gir gaver til lenger, det har blitt tynnere i rekkene ettersom vi i min familie slutter å gi gave til tante-/onkelbarn etter at de er konfirmert. Så nå er det bare et tantebarn igjen. Og i år ønsket hun seg lysegrå Skappelgenser. Og siden jeg strikket til hennes 3 eldre søstre før hun ble født, fant jeg ut at jeg skulle hive meg rundt og strikke en til henne. Hun har også bursdag i begynnelsen på januar så da ble det kombinert jule- og bursdagsgave. 

Denne er strikket etter oppskriften som finnes på denne siden. Siden det ikke står så mange mål i oppskriften måtte jeg se på andre oppskrifter på hvor lang den skulle være på bolen og ermene. Denne er jo enkel å strikke, rillestrikk hvor forstykket og bakstykket strikkes hver for seg. Så det er bare rettstrikk både på rettsiden og på vrangsiden.

Den er strikket i Suri fra Sandnes Garn og Alpaca Mix fra Drops. Pinner nr. 7. 

Og ifølge det min svigerinne sa så er jenta fornøyd med genseren sin. 

For noen uker siden bestemte jeg meg for noe jeg har tenkt på lenge. Å abonnere på bladet Familien. Noe jeg som sagt har tenkt på lenge, jeg synes egentlig ikke selve bladet er så mye for meg, men som ukeblad synes jeg de er best på håndarbeid. Min mor har abonnert på det i mange år, og jeg pleier å se igjennom bladene når jeg er hjemme. De har så mange forskjellige typer håndarbeid, og så er det så greit med at disse er samlet i et eget hefte inne i bladet som man kan rive ut uten å ødelegge sidene. Men at jeg bestemte meg for å abonnere på det nå var vervepremien.

Familien Store Strikkebok bare må man jo ha i samlingen sin! Og den kom i posten i går. Har allerede funnet noe der inne som jeg har satt på må-strikke-lista mi. Når jeg en gang får tid. 

Nå nærmer jeg meg slutten på Julekurvputa som jeg har strikket nå i jula. Står jeg på så kanskje den blir ferdig i morgen, så får jeg brukt den en dag før jeg rydder bort jula. Men til neste år kommer den frem på lillejulaften og skal pynte sofaen i hele jula. Mønsteret har jeg kjøpt hos Bugla Design. Jeg elsker putene hennes, så jeg kjøpte flere mønster med det samme. Og så dro jeg på Spar Kjøp på lillejulaften og kjøpte garnet Rubin til denne puta. Og jeg håper den blir bra når den blir ferdig og dampet. 

Hva har du strikket i julen?

UFO og vin.

Jeg ser at de fleste strikkere har noen UFO-er liggende. Dvs. uferdige objekter. Jeg har da noen jeg også. Som jeg tidligere har skrevet om, har jeg alltid strikket, og strikket mye! Men så gikk jeg lei, og så gikk det faktisk så mye som 10 år før jeg fikk ånden over meg igjen. Da jeg flyttet inn i nytt hus i desember måtte jeg rydde i håndarbeidskurven min. Eller, kurv var vel å ta litt lite i. Jeg fant garn som fylte en stor plastkasse og en stor pappeske. I tillegg ble det en kasse med andre ting og tang som jeg har brukt til både å sy og andre hobbyartikler. 

Men i november, før jeg fant igjen alt dette, måtte jeg bare starte på noe strikk. Jeg spurte datteren min om det var noe hun ville ha. Og hun fant denne jakken fra Drops. Den er strikket i Symphony og hun ville ha den i fargen Gråblå, som jeg synes er en nydelig farge. Garn ble kjøpt inn og jeg startet på prosjektet. Og det har blitt en aldri så liten UFO. Jakken blir strikket med tykke pinner, nr. 7. Men når hele jakken består av hullmønster, så tar det sin tid allikevel. 

Siden datteren min bor og studerer i Portsmouth så har det ikke hastet så mye med å få den ferdig. Spesielt siden jeg ikke ble ferdig til jul. Men nå kommer hun hjem igjen helgen etter påske og blir hjemme i 14 dager (jeg gleder meg!) så får jeg prøve å få den ferdig mens hun er hjemme. 

I dag har jeg hatt en ganske rolig dag, var på nattevakt i natt og sov derfor en stund utover dagen i dag. Guttungen dro til en kompis i kveld, og derfor har jeg fjernkontrollen helt for meg selv. Så nå er det strikk og et glass vin foran TV-en resten av kvelden :-)

Trollveggen

Sommeren 2011 fikk min sønn Inge bestemme hvor familieferien skulle gå. Han ville da dra til Mellerud i Sverige for å treffe noen nettvenner han hadde der. Og han ville ha med seg søskenbarnet Erika og venninnen Emilie. Så vi pakket full bilen og startet på de 800 km vi måtte kjøre for å komme dit. 
Første stopp var ved Trollveggen. Stedet ligger ca. 123 km fra der hvor vi bor. Et yndet sted for basehoppere, med de rette, høye fjellsidene. Et vakkert skue, og man kjenner seg liten i forhold til fjellene og naturen. 


The summer of 2011 my son Inge decided where our family holidays were going. He wanted to go to Mellerud in Sweden to meet some internet friends he had there. His cousin Erika and his friend Emilie came with us. So we packed the car full and started the 800 km we had to drive to get there.
First stop was at the Trollveggen. The place is about 123 km from where we live. A favorite spot for base jumpers, with the straight up, high mountains. A beautiful sight, and you feel small compared to the mountains.