Halsa

Tettstedet Halsa ligger i Meløy kommune. Pappa var født og oppvokst på gården Slettan på Halsa. Da han og mamma giftet seg kjøpte de gården Moland, og der bodde vi da jeg ble født. Vi bodde der til jeg var 2 år, før vi flyttet sørover. 

Halsa har alltid vært plassen i mitt hjerte. Det er et lite tettsted, men har en vakker natur. Jeg tilbragte flere sommerferier her, gode ferieminner fra min barndom og oppvekst. Minner som ikke alltid kan forklares med ord, men som betyr mye for meg.

Somrene hos farmor Laura, som bodde i den lille stua på Slettan. Farmor var bare god og snill, hun visste ikke hva godt hun kunne gjøre for oss. Når jeg kommer til Slettan i dag, kan jeg fortsatt se henne for meg, der hun satt ved kjøkkenbordet med kaffekoppen. Med blomstret kjole og forkle. Hun strikket lester (ullsokker) til alle oss barnebarn. Hver jul fikk vi lester i gave. Når jeg var barn var ikke alltid lestene så spennende å få, det var mer spennende å se hva hun hadde lagt inni dem. 

Naturen på Halsa har alt. Havet rett utenfor, fjellene i bakgrunnen. Fjell med spisse fjelltopper som du finner bare i nord. Og med bare noen minutters kjøring til Svartisen. Men, bilder sier oftest mer enn ord, så her kan dere se hvordan det ser ut på Halsa. 

Siste tidens strikk

Jeg burde vel egentlig blogge oftere, for det er jo moro, spesielt når jeg ser at innlegget blir lest av andre. Men det har nå bare ikke blitt slik.

Men strikker gjør jeg nå ihvertfall. Ikke så mye og så fort som mange av dere andre, men enkelte uker har jeg en del møter jeg på kveldstid og da blir det ikke tid til så mye. Men det blir da et og annet ferdig produkt allikevel. 

Jeg, som så mange andre, har et lite garnlager. Har kjøpt noe garn i det siste, og jeg må jo bruke det opp. Så ble det da håndleddsvarmere av et par nøster. Garnet heter Drops ♥ you #3 og er av 50 % alpakka og 50 % ull. Veldig mykt og godt. 

Og jammen ble det ikke 2 par av disse :-) 

Så måtte jeg jo bare prøve Rosa sløyfe for søster.

Bitta, du er bare helt genial med disse oppskriftene dine! Siden jeg har en veldig god venninne som nettopp er ferdig med 1 års behandling av brystkreft, samt en far som døde i fjor av en annen type kreft og en mor som nå gjennomgår cellegiftbehandling pga. kreft, så var det å strikke denne kluten et must. Og denne blir det flere av etter hvert. 

Garnet jeg har brukt her er Anna og Claras bomullsgarn fra Søstrene Grene. 

Nå har jeg et litt større prosjekt på pinnene. Eller dvs. ganske mye større. På Strikkesida på Facebook var det en kveld ei som la ut et bilde av en strikket kjole. En nydelig kjole! Og jeg tenkte at den må jeg bare strikke til meg selv! Men så var det et par der inne som lurte på om noen kunne strikke den for dem, og jeg sa meg villig. 

Garnet er PT 5 Sport fra PT Design. Jeg kjøpte det på fredag ettermiddag og er nå kommet så langt. Mye arbeid ser jeg, med bobler og hullmønster, men veldig artig å strikke allikevel. Mottaker ønsket seg denne kjolen til 17. november.  Jeg sa at jeg garanterer ikke, men jeg skal prøve. Heldigvis forventet hun ikke at jeg skulle bli ferdig til da, men jeg skal nå prøve. Men hvis ikke, blir det nå ny julekjole på henne ihvertfall :-)

Pappa.

Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket

og et liv før døden.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på mennesket alene og i fellesskap.

Jeg tror på samhørigheten.

Jeg tror på et barns nysgjerrighet

og på linjene i ansiktet til et menneske

som har levd lenge.

Jeg tror på livets gang.

Jeg tror på det sterke i det svake – og omvendt.

Jeg tror på omsorgen og solidariteten.

Jeg tror på gleden over vakre ting,

men ikke tingenes seier over gleden.

Jeg tror at et menneske er godt og ondt, men ikke godt eller 

ondt.

Det fins øyeblikk, tror jeg.

Jeg tror på livet før og etter mitt liv, 

de som tråkket veien 

og de som kommer etter. 

Generasjoner og gener,

leddene i en lang, lang kjede.

Jeg tror på magi.

Magien i et blikk

i poesi, musikk og kjærlighet.

Jeg tror på mirakler –

et nyfødt barn og knoppene som skyter hver vår.

Jeg tror på soloppganger og solnedganger,

en nyskrelt appelsin i påskefjellet,

lukten av nytrukket kaffe.

Jeg tror på hverdagen.

Jeg tror – og min tanke er fri.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket!

Og et liv før døden.

Bildene er tatt av pappa, som var en ivrig hobbyfotograf, 

og som dessverre forlot oss 20. oktober.

Diktet ble lest opp i hans begravelse.

Hvil i fred kjære pappa <3