søndag 26. juni 2016

Stoughton

(English below)


Streets of Stoughton

Etter at frokosten var inntatt på onsdag morgen kom Arne og Elaine på besøk. Arne er min mammas søskenbarn, og disse to er foreldrene til Staci. Gjensynsgleden var stor, med tanke på at det var 37 år siden jeg møtte dem sist. De er bare så koselige, Marie falt visst for Arne og adopterte han ganske raskt som sin amerikanske bestefar. 


Livsreise - Life's Journey

Denne dagen var satt av til å vise oss Stoughton. Vi startet på et ganske nyopprettet senter for kulturarv som heter Livsreise - Norwegian Heritage Senter. Et senter hvor de på visuelt vis viser hvordan norske innvandrere kom til Amerika og bosatte seg der. Hva de brakte med seg, og hvordan de levde. Veldig artig å se, siden 4 av søsknene til min morfar dro dit. 


Welcome to Stoughton

Etterpå gikk vi oppover hovedgaten i Stoughton. Gikk innom noen butikker, også en som solgte norske varer. Rosemaling er veldig populært der borte. Både å kjøpe ferdig rosemalte ting, men det er også flere som driver med det selv. 


Uffda - a very popular word in Stoughton

Vi fikk også en liten omvisning i operahuset. Et flott bygg med en staselig operasal. 


Found some interesting books

På ettermiddagen ble vi med Arne og Elaine hjem til dem. De serverte deilig grillmat til oss. Deres yngste sønn Steve kom også på besøk, og for meg var det veldig koselig å se han igjen også. Han var jo bare 9 år, en liten gutt, sist jeg traff han.


Streets of Stoughton

Vi avsluttet kvelden med en gåtur langs en sti som lå i området rundt huset. Nok en fin dag i Stoughton. 


Welcome

After breakfast  wednesday morning Arne and Elaine came to visit. Arne is my mom's cousins, and they are Staci's parents. To see them again was great, considering that it was 37 years ago since i last met them. They are just so nice people, Marie loved Arne and she adopted him as her American grandfather.


Operahouse

This day we went to explore Stoughton. We started at a new established center for heritage called Life' journey - Norwegian Heritage Center. A center where they visually show how Norwegian immigrants came to America and settled there. What they brought with them, and how they lived. Very enjoyable to watch, since four of my grandfathers siblings went there.


Arne, the chef

Afterwards we walked up the main street in Stoughton. Went into a few shops, including one that sold Norwegian goods. Rosemaling is very popular in the area. Both buying finished rosemaled thing, but there are also people who paint rosemaling themselves. 


Inge, Marie, Steve, Arne and Elaine

We also got a small tour of the opera house. A great building with a nice opera theater.


In the afternoon we went to Arne and Elaine's home. They served delicious barbecue dinner to us. Their youngest son Steve also came for a visit and for me it was very nice to see him again too. He was only 9 years, a little boy, when I last met him. 


Arne and Elaine 

We ended the evening with a walk along a trail around their house. Another nice day in Stoughton.


Sunset in Stoughton

lørdag 25. juni 2016

Finally

Endelig skulle jeg få møte Staci igjen. På hennes hjemmebane. Hun har vært flere ganger i Norge, men dette ble altså mitt første besøk hos henne. 


Staci and me

Mandag dro vi fra Chicago med toget til Harvard. En nesten 2 timers tur. Og der stod Staci og ventet på oss. Og selvsagt ble det et hjertelig gjensyn for oss alle. 


Big pickles

Vi måtte ha en liten pause etter togturen og stoppet på en liten bensinstasjon like utenfor Harvard. Det sies at alt er stort i USA. Også pickles. På disken stod det et glass med pickles, og det inneholdt de største sylteagurkene jeg noen gang har sett. Og disse spises som snacks. 


Relaxing in the garden

Etter en times kjøretur var vi hjemme hos Staci og hennes familie som består av hennes mann Brian samt to sønner og to døtre. De bor i en liten by som heter Stoughton i Wisconsin. Her skulle vi tilbringe de neste 6 netter, noe jeg virkelig så frem til. Denne ettermiddagen tok vi det bare med ro og fikk pakket ut. Været var fint og vi satt ute en stund på ettermiddagen. 


Wollersheim Winery

Tirsdagen var vi tidlig oppe, vi hadde mye på programmet, noe vi egentlig hadde nesten hver dag. Denne dagen dro vi først til Wollersheim Winery. En flott vingård. Her fikk vi omvisning og vi fikk prøvesmake noen av vinene de lager der. Og der fant jeg den beste hvitvinen jeg noen gang har smakt! Den var bare så god, og den kan man omtrent drikke som saft. Bare så synd at de ikke eksporterer til Norge så jeg ikke får kjøpt den her hjemme. 


(English below)

Da vi hadde sett det som var å se på vingården var det tid for lunsj. Staci hadde pakket med piknikkbagen og mat. Vi stoppet ved Parfrey's Glen og tok lunsjen der ute i frisk luft. Parfrey's Glen er et flott turområde. 


Da maten var spist gikk vi turstien som var i området. En fin tur med mye natur og også noen smådyr. Og ser man smådyr så må man prøve å fange dem inn med kameraet. 


Resten av ettermiddagen og kvelden slappet vi av hjemme hos Staci og Brian, spiste en god middag som Staci laget, og praten gikk hele tiden, til vi fant senga utpå kvelden. 


Winetasting

Finally I would meet Staci again. At her home. She has been to Norway several times, but this was my first visit to her place.


Monday we went from Chicago by train to Harvard. A nearly two hour trip. Staci was waiting for us there. And of course it was a warm reunion for all of us.


We needed a little break after the train ride and stopped at a small gas station just outside Harvard. It is said that everything is big in the United States. Pickles too. On the counter stood a glass of pickles, and it contained the largest pickles I've ever seen. And these are eaten as snacks.


After an hour drive we came to Staci's home, and her family consisting of her husband Brian and two sons and two daughters. They live in a small town called Stoughton Wisconsin. Here we would spend the next six nights, something I really looked forward to. This afternoon we relaxed and got unpacked. The weather was nice and we sat outside for a while in the afternoon.


Picnic

Tuesday we were up early, we had a lot on the program, which we had almost every day. This day we first went to the Wollersheim Winery. A beautiful vineyard. We went on a tour around the winery and got to taste samples of some of the wines they make there. And I found the best white wine I've ever tasted! It was so good, a wine that you can almost drink as juice. Too bad that they don't export to Norway so I can not buy it here.


When we had seen what we had to see at the winery, it was time for lunch. Staci had packed a picnicbag with food. We stopped at Parfrey's Glen and ate lunch outside. Parfrey's Glen is a great hiking area.


We finished the meal and then we went to a walk on the hiking trail that was in the area. A nice walk with lots of nature and also some small animals. And when I see some small animals I just have to try to catch them with my camera.


The rest of the afternoon and evening we relaxed at home with Staci and Brian, ate a good dinner that Staci made and we talked a lot, until we found the bed in the evening.


torsdag 23. juni 2016

Chicago skyline

(English below)

På søndag våknet vi til nydelig vær. Sol med litt skyer. Og deilige 20 - 25 varmegrader. Etter en frokost bestående av ristet brød med omelett, litt waffles og vannmelon dro ved ned til Navy Pier. Vi måtte jo få sett Chicago Skyline. 


Nede på piren fant vi en båttur på 40 minutter som passet oss. Billetter ble kjøpt og vi gikk ombord. Turen gikk et lite stykke ut i Lake Michigan og kjørte slik at vi fikk sett alle skyskraperne fra vannet. Et fint skue. 


Etter en god lunsj med ekte amerikansk pizza dro vi til Willis Tower. Når vi hadde sett byen fra sjøsiden måtte vi jo også få den fra luften. 


Bygningen rager 442 meter opp i været. Heisen gikk opp til etasje 103. Og utsikten var det ikke noe å si på. Og siden landskapet er helt flatt så vi ganske langt utover. 


Men alt slikt man vil være med på og se tar tid. Da vi kom ut fra Willis Tower var klokken allerede langt på ettermiddagen. Jeg hadde et ønske til i Chicago, og det var å besøke en garnbutikk. Jeg hadde adressen og kart over hvor vi skulle gå, det ble en gåtur på ca. 15 minutt. Og joda, vi fant butikken, men den stengte for 15 minutter siden. 


Så da gikk vi til handlegatene igjen, ruslet rundt en stund før vi dro tilbake til hotellet og fant senga. 


Sunday we woke up to beautiful weather. Sunny with just a few clouds. And 20-25 degrees. After a breakfast of toast with omelet, some waffles and watermelon we went down to Navy Pier. We had to see Chicago Skyline.


On the pier we found a boat ride of 40 minutes which suited us. Tickets were bought and we boarded. The trip went a little farther out into Lake Michigan and drove so we got to see all the skyscrapers from the water. A nice sight.


After a good lunch with real American pizza we went to Willis Tower. We had seen the city from the sea, we also wanted to see it from the air. 


The building rises 442 meters into the air. The elevator went up to floor 103. And the view was great. The landscape is completely flat so we could see far away. 


But all these things we want to see and do takes time. When we came out from the Willis Tower it was already afternoon. I had one thing I wanted to do in Chicago, that was to visit a yarn shop. I had the address and map of where we were going, it was a hike of about 15 minutes. And we did find the shop, but it closed 15 minutes ago.


So then we went to the shopping streets again, walked around for a while before we went back to the hotel and found the bed.

onsdag 22. juni 2016

A dream come true

(English below)

I 1979, da jeg var 13 år, møtte jeg Staci for første gang. Før den tid visste jeg vel ikke om at jeg hadde slekt i USA. Men denne sommeren kom hun på besøk sammen med sine to brødre, sine foreldre og sin bestefar. Og omtrent helt siden den gang har jeg drømt om å besøke Staci og hennes farmilie, samt alle de andre slektningene mine i USA. Og noen ganger blir en drøm til virkelighet.


Wondering where we are?

Og siden jeg ble 50 år i januar, så bestemte jeg meg for at det måtte bli en bursdagsgave fra mine barn og meg selv, at vi tre dro sammen for å besøke min familie "over there". 


Chicago History Museum

Fredag 3. juni satte vi tre oss på flyet til Chicago. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å tilbringe helga i Chicago før vi dro videre. Vi ankom O'Hare airport kl. 17.40 samme dag. Tidsforskjellen er på 7 timer, så for oss var det langt på natt. Vi tok en taxi til hotellet og fant senga omtrent med en gang. Vi var stuptrøtte, ingen av oss hadde fått sovet på den 15 timer lange reisen som gikk fra Kristiansund via Oslo til København og så til Chicago. 


Negroes on sale... 

Vi brukte en stund på å finne et hotell som passet oss i Chicago. For hotellene downtown Chicago er dyre. Virkelig dyre. Vi trålet flere nettsiden før vi fant et som passet oss på booking.com. Vi landet på Best Western Plus Chicago Hillside som ligger ca. 15-20 minutters kjøretur utenfor sentrum, men pga. prisen var det verdt det. Og det var et fint hotell til den prisen. 


Indians

Den første morgenen våknet vi til skyet vær, men allikevel ganske varmt, rundt 20 grader. Siden vi skulle være i Chicago i bare 2 hele dager, så tok vi den lettvinte utveien og tok taxi til Chicago History Museum. Et museum som inneholdt litt om både slaver og indianere, men mest om Abraham Lincoln. Vi ble derfor litt skuffet over dette museet, da vi trodde at det inneholdt mye mer om byen Chicago sin historie, og ikke så mye om Lincoln. 


Abraham Lincoln

Derfra skulle vi videre til noen butikker som vi hadde sett oss ut. Google maps anslo at dette var en 45 minutters gåtur. Vi brukte sånn omtrent 4-5 timer. Vi måtte jo se oss rundt, og så måtte vi ha lunsj, og da vi gikk forbi skiltet Hard Rock Cafe var det ingen tvil om hvor den ble. Virkelig god mat hadde de også!


Old Jazz & Blues club

Resten av dagen gikk med til å finne de butikkene vi hadde sett oss ut, samt gå innom butikker vi gikk forbi som så interessante ut. Og litt småshopping ble det da også. 


Remember these?

In 1979, when i was 13 years old, i met Staci for the first time. Before that, i didn't know that i had relatives in USA. But this summer she came to visit, with her two brothers, her parents and grandfather. And since that time, my dream has been to visit Staci and her family and my other relatives in USA. And sometimes a dream do come true. 


Vivian Maier exhibition on Chicago History Museum

I turned 50 in january, and i decided that this trip had to be a birthday present from my two children and myself. 


Vivian Maiers camera

On friday june, 3., we got on the plane to Chicago. We had decided to spend the weekend in Chicago before we went on.  We arrived at O'Hare airport at. 17.40 the same day. The time difference is 7 hours, so for us it was late at night. We took a taxi to the hotel and found the bed almost immediately. We were very tired, none of us had slept on the 15-hour flight that went from Kristiansund via Oslo to Copenhagen and then to Chicago.


Met this little fellow in a park

We spent some time trying to find a hotel in Chicago. Hotels downtown Chicago are expensive. Really expensive. At last we found one at booking.com. Best Western Chicago Hillside is located about 15-20 minute drive outside of downtown, but the price it was worth it. A really nice hotel.


Hard Rock Cafe Chicago

The first morning we woke up to cloudy weather, but still pretty hot, around 20 degrees. Since we were going to be in Chicago for only 2 days, we took the easy way out and took taxi to Chicago History Museum. A museum containing some of both slaves and Indians, but mostly about Abraham Lincoln. We were therefore a little disappointed by this museum, when we thought that it contained more about the city of Chicago's history, and not so much about Lincoln.


I should have been inside...

From there we move on to some stores that we had seen us out. Google maps estimated that this was a 45 minute walk. We spent roughly 4-5 hours. We had to look around, and then we had to have lunch. We went past the sign Hard Rock Cafe so we had to have lunch there. And they had really good food!


The rest of the day we used to find the shops we had seen us out, and we also went in to shops that looked interesting. And we did some little shopping too.