Min blogg om meg, litt av mitt liv og mine hobbyer, som først og fremst er strikk/håndarbeid og litt foto. jeg har en nettbutikk som heter Garn og Hobby. Her kan du finne deilig garn og også noen oppskrifter. Jeg fotograferer med et Canon 60D samt Canon 7D, med en del forskjellige objektiver. Er ingen ekspert, men noen bilder blir det da. Håper du finner noe interessant i bloggen min, og legg gjerne igjen en kommentar.
Viser innlegg med etiketten natur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten natur. Vis alle innlegg
tirsdag 5. april 2016
Neverdal
Disse dagene da vi var nordafor bodde vi hos mitt søskenbarn Beate. Hun bor i Neverdal, som er ca. 45 min. kjøring fra Halsa, og ca. 10 minutters kjøring til Ørnes. Ørnes er kommunesenteret i Meløy. Utsikten fra huset til Beate er nesten spektakulær, der hun og samboeren bor innerst i fjorden og utsikten går nesten helt ut til storhavet. De sier også at de kjøpte huset pga. utsikten. For hus kan man jo bare pusse opp. Så bare se og nyt synet... :-)
søndag 3. april 2016
Halsa
Tettstedet Halsa ligger i Meløy kommune. Pappa var født og oppvokst på gården Slettan på Halsa. Da han og mamma giftet seg kjøpte de gården Moland, og der bodde vi da jeg ble født. Vi bodde der til jeg var 2 år, før vi flyttet sørover.
Halsa har alltid vært plassen i mitt hjerte. Det er et lite tettsted, men har en vakker natur. Jeg tilbragte flere sommerferier her, gode ferieminner fra min barndom og oppvekst. Minner som ikke alltid kan forklares med ord, men som betyr mye for meg.
Somrene hos farmor Laura, som bodde i den lille stua på Slettan. Farmor var bare god og snill, hun visste ikke hva godt hun kunne gjøre for oss. Når jeg kommer til Slettan i dag, kan jeg fortsatt se henne for meg, der hun satt ved kjøkkenbordet med kaffekoppen. Med blomstret kjole og forkle. Hun strikket lester (ullsokker) til alle oss barnebarn. Hver jul fikk vi lester i gave. Når jeg var barn var ikke alltid lestene så spennende å få, det var mer spennende å se hva hun hadde lagt inni dem.
Naturen på Halsa har alt. Havet rett utenfor, fjellene i bakgrunnen. Fjell med spisse fjelltopper som du finner bare i nord. Og med bare noen minutters kjøring til Svartisen. Men, bilder sier oftest mer enn ord, så her kan dere se hvordan det ser ut på Halsa.
Halsa har alltid vært plassen i mitt hjerte. Det er et lite tettsted, men har en vakker natur. Jeg tilbragte flere sommerferier her, gode ferieminner fra min barndom og oppvekst. Minner som ikke alltid kan forklares med ord, men som betyr mye for meg.
Somrene hos farmor Laura, som bodde i den lille stua på Slettan. Farmor var bare god og snill, hun visste ikke hva godt hun kunne gjøre for oss. Når jeg kommer til Slettan i dag, kan jeg fortsatt se henne for meg, der hun satt ved kjøkkenbordet med kaffekoppen. Med blomstret kjole og forkle. Hun strikket lester (ullsokker) til alle oss barnebarn. Hver jul fikk vi lester i gave. Når jeg var barn var ikke alltid lestene så spennende å få, det var mer spennende å se hva hun hadde lagt inni dem.
Naturen på Halsa har alt. Havet rett utenfor, fjellene i bakgrunnen. Fjell med spisse fjelltopper som du finner bare i nord. Og med bare noen minutters kjøring til Svartisen. Men, bilder sier oftest mer enn ord, så her kan dere se hvordan det ser ut på Halsa.
fredag 1. april 2016
Svartisen
Svartisen. Har du hørt om den? Norges nest største isbre. Den strekker seg over kommunene Rana, Meløy og Rødøy i Nordland. Har du ikke vært der? Da bør du så absolutt ta deg en tur. Jeg er født på Halsa i Meløy kommune, og har dermed vært der flere ganger. Jeg har også vært helt oppe ved isen et par ganger. Og tatt på den. Kommer man så nærme så ser man hvor stor og mektig den er. Disse bildene er tatt på mandag, 28. mars. Min datter og jeg har vært der oppe noen dager. Naturen i Meløy og på Helgelandskysten tar meg med storm hver gang. Jeg blir aldri mett av å se på naturen. Fjellene, fjordene, havet, sola og alt det andre. Og jeg håper du nå kan nyte bildene av denne vakre bretungen, Engenbreen som ender ut i Svartisvannet i Holandsfjorden.
mandag 1. februar 2016
30 år i By'n oss
I dag er det nøyaktig 30 år siden jeg flyttet til Kristiansund. Eller By'n oss Kristiansund som folket her pleier å si.
Før jeg var 17 år hadde jeg vel knapt hørt om Kristiansund og Nordmøre. Jeg bodde da på Skatval som ligger i Stjørdal kommune. Da jeg var 17 traff jeg altså han som etter hvert ble min mann og far til mine barn. Og etter 3 år ville vi jo selvsagt flytte sammen. Jeg søkte jobb etter jobb her før jeg fikk napp, et vikariat som kontorassisent. Så da var det bare å pakke sammen det jeg hadde. Ganske nøyaktig 2 uker etter at jeg fylte 20 år fylte vi bilen til mamma og pappa og de kjørte meg ned hit.
Og siden har jeg vært her. Vi bodde først noen år på Innlandet, så ganske mange år på Frei, før jeg for vel 3 år siden flyttet til sentrum av byen igjen. Og jeg har trivdes fra dag 1!
Selv om Kristiansund på mange måter er en liten utkant så er det så mye som skjer her allikevel. Utkant blir det først når man skal ut å reise, da må man som regel enten til Gardermoen eller Værnes først før man kommer seg ut av landet. Men det er jo ikke så mange ganger i året så det går greit.
For de som ikke vet det består Kristiansund i dag av 5 øyer. Det er Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet og Frei. I tillegg til Grip. Vi har sjø rundt oss over alt, men på øyene er det massevis av forskjellig natur. Alt fra sjøkant til fjell.
Og så er det så mye som skjer her i byen! Vi har Operafestukene, Nordic Light International Festival of Photography, musikkfestivaler som Tahitifestivalen, Byfesten og Marokkofestivalen. I tillegg har vi hatt Toppidrettsuka her, vi har dansegalla et par ganger for året samt andre små og store arrangement både i byen og rundt om. Så det mangler ikke på ting å engasjere seg i og være med på om man vil.
Og folkene her er ganske lik trønderne så det er vel en av grunnene til at jeg trives her. Selv om de på mange måter også har sine særegenheter som kristiansundere og nordmøringer.
Barnas far og jeg ble skilt etter noen år, og jeg var da inn på tanken til å flytte hjem igjen for å være nærmere min familie. Men jeg fant ganske fort ut at å ha barnas far i nærheten av barna var viktigere enn for meg å ha mine foreldre og brødre i nærheten av meg. Så jeg ble værende, noe jeg ikke har angret på. Han og jeg har hatt et bra forhold i mange år og er vel bedre venner nå enn den siste tiden vi var gift. Han er gift på nytt og både jeg og våre barn har et fint forhold til hans nye familie, så da er det liksom ingen problem.
Men i dag ble det litt tid til ettertanke det altså er 30 år siden jeg flyttet hit. Tanker om hvor godt jeg trives, om hvor gode årene har vært, og selvfølgelig hvor alle disse årene har blitt av. Etter 30 år her så er jeg nok grodd fast og blir nok her for fremtiden også.
Bildene dere ser her er fra byen i mitt hjerte, som den har blitt. Bildene er lånt med tillatelse av fotografen, Per Kvalvik. Gå inn på hans egen side, Atlanterhavsporten, og se på alle hans bilder fra byen og omegn. Nydelige bilder og fine historier om hva som skjer rundt om her.
Før jeg var 17 år hadde jeg vel knapt hørt om Kristiansund og Nordmøre. Jeg bodde da på Skatval som ligger i Stjørdal kommune. Da jeg var 17 traff jeg altså han som etter hvert ble min mann og far til mine barn. Og etter 3 år ville vi jo selvsagt flytte sammen. Jeg søkte jobb etter jobb her før jeg fikk napp, et vikariat som kontorassisent. Så da var det bare å pakke sammen det jeg hadde. Ganske nøyaktig 2 uker etter at jeg fylte 20 år fylte vi bilen til mamma og pappa og de kjørte meg ned hit.
Og siden har jeg vært her. Vi bodde først noen år på Innlandet, så ganske mange år på Frei, før jeg for vel 3 år siden flyttet til sentrum av byen igjen. Og jeg har trivdes fra dag 1!
Selv om Kristiansund på mange måter er en liten utkant så er det så mye som skjer her allikevel. Utkant blir det først når man skal ut å reise, da må man som regel enten til Gardermoen eller Værnes først før man kommer seg ut av landet. Men det er jo ikke så mange ganger i året så det går greit.
For de som ikke vet det består Kristiansund i dag av 5 øyer. Det er Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet og Frei. I tillegg til Grip. Vi har sjø rundt oss over alt, men på øyene er det massevis av forskjellig natur. Alt fra sjøkant til fjell.
Og så er det så mye som skjer her i byen! Vi har Operafestukene, Nordic Light International Festival of Photography, musikkfestivaler som Tahitifestivalen, Byfesten og Marokkofestivalen. I tillegg har vi hatt Toppidrettsuka her, vi har dansegalla et par ganger for året samt andre små og store arrangement både i byen og rundt om. Så det mangler ikke på ting å engasjere seg i og være med på om man vil.
Og folkene her er ganske lik trønderne så det er vel en av grunnene til at jeg trives her. Selv om de på mange måter også har sine særegenheter som kristiansundere og nordmøringer.
Barnas far og jeg ble skilt etter noen år, og jeg var da inn på tanken til å flytte hjem igjen for å være nærmere min familie. Men jeg fant ganske fort ut at å ha barnas far i nærheten av barna var viktigere enn for meg å ha mine foreldre og brødre i nærheten av meg. Så jeg ble værende, noe jeg ikke har angret på. Han og jeg har hatt et bra forhold i mange år og er vel bedre venner nå enn den siste tiden vi var gift. Han er gift på nytt og både jeg og våre barn har et fint forhold til hans nye familie, så da er det liksom ingen problem.
Men i dag ble det litt tid til ettertanke det altså er 30 år siden jeg flyttet hit. Tanker om hvor godt jeg trives, om hvor gode årene har vært, og selvfølgelig hvor alle disse årene har blitt av. Etter 30 år her så er jeg nok grodd fast og blir nok her for fremtiden også.
Bildene dere ser her er fra byen i mitt hjerte, som den har blitt. Bildene er lånt med tillatelse av fotografen, Per Kvalvik. Gå inn på hans egen side, Atlanterhavsporten, og se på alle hans bilder fra byen og omegn. Nydelige bilder og fine historier om hva som skjer rundt om her.
Etiketter:
Foto,
fotografer,
musikkfestival,
natur,
Nordic Light
onsdag 4. november 2015
Årets andre
Har jeg fortalt at jeg lider av reisesyke? Jeg bare liksom må ut og reise sånn helst flere ganger i året... :-)
Dette året ble, ihvertfall så langt, det store reiseåret, jeg har aldri vært på så mange utenlandsturer. Først var jeg jo 3 uker i Kina i juni. Og så "måtte" jeg ta en uke ferie til i august, før skolen startet på igjen. Og da var det ingen som kunne være med meg på tur. Så da bestemte jeg for å dra til Marmaris.
Jeg elsker Marmaris! Dette ble fjerde gangen jeg dro dit. Og denne gangen dro jeg alene. Men jeg visste at Inger med barna Vanessa, Sandra og Amed var der nede, de skulle besøke Mustafa som er mannen til Inger. Jeg ble kjent med Inger da hun ble sammen og giftet seg med Mustafa, han ble jeg kjent med første gang jeg var der. Så da ble jeg liksom ikke helt alene allikevel.
Jeg elsker å ligge på stranda og kose meg i sola og bade. Jeg hadde med meg bøker og mobilen, så de fleste dagene lå jeg der og kosa meg med musikk og lesing. Innimellom bading.
Når jeg er på tur, selv om jeg har vært der før, så prøver jeg å få sett noe nytt eller nye steder rundt om der jeg er. Så da Inger og Mustafa spurte om jeg ville bli med dem på båttur en dag så ville jeg selvfølgelig det. Vi var på båten stort sett hele dagen, bortsett fra et stopp i Turunç på ca. 1 1/2 time. Der ville Sandra på shopping. Så jeg ble med henne til shoppinggaten. Og det ble da litt på meg også.
Jeg bestilte turen på StarTour og bodde på Villa Neighbours. Et leilighetshotell med kjøkken/stue, bad og et soverom. Et stille og rolig hotell en fin gåtur fra stranda, ca. 10 - 15 minutt. Skal du til Marmaris så kan jeg anbefale dette!
En av de siste dagene dro jeg inn til sentrum for å shoppe litt. Må jo legge igjen litt penger der nede når man først er der... hehe... Det ble noen topper og en kjole på meg. Og så garn da, det måtte jeg ha litt av.
Men, en uke går jo så fort. Ihvertfall når man koser seg og har koselig selskap. Om vi ikke traff hverandre hver dag på dagtid så spiste jeg middag sammen med Inger og barna nesten hver kveld. På restauranten der Mustafa jobber. Og han lager den beste maten! Med store porsjoner så man blir mer enn mett nok.
Siste kvelden hadde jeg en avtale med Özgür. Han driver en tatoveringsbutikk. Jeg pleier å gå innom han og si hei da jeg er der nede, etter at jeg var hos han andre gangen jeg var i Marmaris.
Og da jeg var ferdig hos han hadde jeg fått min nye tattoo, akkurat slik jeg ville ha den.
Dette året ble, ihvertfall så langt, det store reiseåret, jeg har aldri vært på så mange utenlandsturer. Først var jeg jo 3 uker i Kina i juni. Og så "måtte" jeg ta en uke ferie til i august, før skolen startet på igjen. Og da var det ingen som kunne være med meg på tur. Så da bestemte jeg for å dra til Marmaris.
Jeg elsker Marmaris! Dette ble fjerde gangen jeg dro dit. Og denne gangen dro jeg alene. Men jeg visste at Inger med barna Vanessa, Sandra og Amed var der nede, de skulle besøke Mustafa som er mannen til Inger. Jeg ble kjent med Inger da hun ble sammen og giftet seg med Mustafa, han ble jeg kjent med første gang jeg var der. Så da ble jeg liksom ikke helt alene allikevel.
Jeg elsker å ligge på stranda og kose meg i sola og bade. Jeg hadde med meg bøker og mobilen, så de fleste dagene lå jeg der og kosa meg med musikk og lesing. Innimellom bading.
Når jeg er på tur, selv om jeg har vært der før, så prøver jeg å få sett noe nytt eller nye steder rundt om der jeg er. Så da Inger og Mustafa spurte om jeg ville bli med dem på båttur en dag så ville jeg selvfølgelig det. Vi var på båten stort sett hele dagen, bortsett fra et stopp i Turunç på ca. 1 1/2 time. Der ville Sandra på shopping. Så jeg ble med henne til shoppinggaten. Og det ble da litt på meg også.
Jeg bestilte turen på StarTour og bodde på Villa Neighbours. Et leilighetshotell med kjøkken/stue, bad og et soverom. Et stille og rolig hotell en fin gåtur fra stranda, ca. 10 - 15 minutt. Skal du til Marmaris så kan jeg anbefale dette!
En av de siste dagene dro jeg inn til sentrum for å shoppe litt. Må jo legge igjen litt penger der nede når man først er der... hehe... Det ble noen topper og en kjole på meg. Og så garn da, det måtte jeg ha litt av.
Men, en uke går jo så fort. Ihvertfall når man koser seg og har koselig selskap. Om vi ikke traff hverandre hver dag på dagtid så spiste jeg middag sammen med Inger og barna nesten hver kveld. På restauranten der Mustafa jobber. Og han lager den beste maten! Med store porsjoner så man blir mer enn mett nok.
Siste kvelden hadde jeg en avtale med Özgür. Han driver en tatoveringsbutikk. Jeg pleier å gå innom han og si hei da jeg er der nede, etter at jeg var hos han andre gangen jeg var i Marmaris.
Og da jeg var ferdig hos han hadde jeg fått min nye tattoo, akkurat slik jeg ville ha den.
Etiketter:
anbefalinger,
ferie,
Marmaris,
natur,
Tyrkia
Abonner på:
Innlegg (Atom)






















































