Før jeg var 17 år hadde jeg vel knapt hørt om Kristiansund og Nordmøre. Jeg bodde da på Skatval som ligger i Stjørdal kommune. Da jeg var 17 traff jeg altså han som etter hvert ble min mann og far til mine barn. Og etter 3 år ville vi jo selvsagt flytte sammen. Jeg søkte jobb etter jobb her før jeg fikk napp, et vikariat som kontorassisent. Så da var det bare å pakke sammen det jeg hadde. Ganske nøyaktig 2 uker etter at jeg fylte 20 år fylte vi bilen til mamma og pappa og de kjørte meg ned hit.
Og siden har jeg vært her. Vi bodde først noen år på Innlandet, så ganske mange år på Frei, før jeg for vel 3 år siden flyttet til sentrum av byen igjen. Og jeg har trivdes fra dag 1!
Selv om Kristiansund på mange måter er en liten utkant så er det så mye som skjer her allikevel. Utkant blir det først når man skal ut å reise, da må man som regel enten til Gardermoen eller Værnes først før man kommer seg ut av landet. Men det er jo ikke så mange ganger i året så det går greit.
For de som ikke vet det består Kristiansund i dag av 5 øyer. Det er Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet og Frei. I tillegg til Grip. Vi har sjø rundt oss over alt, men på øyene er det massevis av forskjellig natur. Alt fra sjøkant til fjell.
Og så er det så mye som skjer her i byen! Vi har Operafestukene, Nordic Light International Festival of Photography, musikkfestivaler som Tahitifestivalen, Byfesten og Marokkofestivalen. I tillegg har vi hatt Toppidrettsuka her, vi har dansegalla et par ganger for året samt andre små og store arrangement både i byen og rundt om. Så det mangler ikke på ting å engasjere seg i og være med på om man vil.
Og folkene her er ganske lik trønderne så det er vel en av grunnene til at jeg trives her. Selv om de på mange måter også har sine særegenheter som kristiansundere og nordmøringer.
Barnas far og jeg ble skilt etter noen år, og jeg var da inn på tanken til å flytte hjem igjen for å være nærmere min familie. Men jeg fant ganske fort ut at å ha barnas far i nærheten av barna var viktigere enn for meg å ha mine foreldre og brødre i nærheten av meg. Så jeg ble værende, noe jeg ikke har angret på. Han og jeg har hatt et bra forhold i mange år og er vel bedre venner nå enn den siste tiden vi var gift. Han er gift på nytt og både jeg og våre barn har et fint forhold til hans nye familie, så da er det liksom ingen problem.
Men i dag ble det litt tid til ettertanke det altså er 30 år siden jeg flyttet hit. Tanker om hvor godt jeg trives, om hvor gode årene har vært, og selvfølgelig hvor alle disse årene har blitt av. Etter 30 år her så er jeg nok grodd fast og blir nok her for fremtiden også.
Bildene dere ser her er fra byen i mitt hjerte, som den har blitt. Bildene er lånt med tillatelse av fotografen, Per Kvalvik. Gå inn på hans egen side, Atlanterhavsporten, og se på alle hans bilder fra byen og omegn. Nydelige bilder og fine historier om hva som skjer rundt om her.
