Vårt første møte

Når man bor et stykke unna sin familie så blir det man savner dem innimellom. Og har lyst til å besøke dem. Det er jo ikke så veldig langt mellom Kristiansund og Skatval (Stjørdal), men det tar nå ca. 4 timer å kjøre dit. Og når mamma og pappa ikke er her lenger så blir det sjeldnere at man tar turen. 

Men nå har min datter sagt lenge at hun vil oppover en tur å besøke min bror og hans familie. Selv om det blir en passe lang dag så går det jo bra å dra på dagstur dit. Så Kristi Himmelfartsdag tok vi turen. Og det er alltid så veldig koselig å se dem igjen, min bror, min svigerinne og deres 4 døtre med partnere. Og nå deres lille barnebarn, en bare helt herlig gutt som vi møtte for aller første gang. 

Siden det alltid blir litt restegarn når man strikker noe, så ble det også når jeg strikket Eunikegenseren til guttens mor. I 19-tiden kvelden før vi dro oppover kom jeg på at jeg kunne jo strikke noe i full fart til gutten, siden hans mor allikevel hadde betalt for garnet. Så da bladde jeg litt i bøkene jeg hadde og fant frem til Henrylua fra Klompelompe. Regna om på maskeantallet siden jeg hadde mye tynnere garn, og satte igang. Med Mini Alpakka fra Sandnes garn. Som jo er en god del tynnere enn garnet i mønsteret. Jeg strikka så lenge jeg kunne den kvelden, strikka i bilen på vei oppover, og laget dusken etter at vi kom dit. Så den ble da ferdig og den passa jo godt også. 

Påskegave til meg selv

Som jeg skrev i et tidligere innlegg så spurte mitt tantebarn meg for en stund siden om jeg ville strikke Eunikegenseren til henne. Og selvsagt ville jeg det. 

Mønsteret er jo egentlig Nancykofta men med litt små endringer i mønsterborden. Det er noen av bordene som er utelatt og det er mer hvitt istedenfor. Og siden hun ville ha den som Eunike fra Farmen, så fikk hun det. Jeg strikket også falske fletter istedenfor vanlig vrangbord som Eunike har gjort. 

Genseren ble sendt for en stund siden og jeg fikk tilbakemelding om at den var kjempefin og passet perfekt. Og slike meldinger varmer jo selvsagt et tantehjerte. 

Siden jeg ikke visste hvilket garn Eunike hadde strikket den i så tenkte jeg at det var best å bruke garnet som står i oppskriften, Mini Alpakka fra Sandnes. Et deilig garn og jeg tror nok genseren er deilig å ha på seg også. 

I dag, på påskeaften, måtte jeg ut og handle et par småtteri som jeg var tom for. Samtidig tok jeg meg en tur på et av sentrene her i byen. Og tror du ikke at denne boka av Bitta Mikkelborg havna nedi veska mi. En bok jeg har hatt lyst på lenge. Og et sjal eller skjerf eller tre kan det nok bli etter hvert, det er mange nydelige av dem i denne boka. 

Nå er jeg også godt i gang med et nytt design. Jeg har lovet en kofte til Erika, som var med på fotoshooten til Hjertekofta. Hun har fått bestemt fargene selv, men mønsteret er det jeg som har tegnet. Bolen er ferdig og jeg er snart ferdig med første armen. Så her er det bare å henge i.

Fortsatt God påske til deg! :-)

Årets første

Før jul spurte et av tantebarna mine meg om jeg kunne tenke meg å strikke Eunikegenseren til henne. Og siden jeg tidligere har lovet å strikke for mine kjære tantebarn som ikke strikker selv, og hun var den første av dem som spurte, så sa jeg selvfølgelig ja til det. Med glede!

Hun hadde lyst på Eunikegenseren. Ja for du husker vel Eunike fra Farmen som gikk i høst? Mønsteret er jo egentlig Nancykofta men Eunike hadde den altså som genser. 

Jeg fant ikke ut hvilket garn Eunike hadde strikket den i, men originalgarnet er jo Mini Alpakka fra Sandnes Garn. Hun har strikket den i blågråfarger mens mitt tantebarn ville ha den i gråfarger. Med pinner 2 1/2 og 3 så tar dette litt tid, men det blir nå etter hvert. 

Mønsteret stod på trykk i Familien 22/17, mens det er å få kjøpt i heftet Tema 35 Norske Ikoner Voksne.
Så nå er årets første nøste strikket opp og den første 10-kr er kommet inn på strikkekontoen.

Fra gamle dager

Jeg har gjemt litt av klærne mine to barn hadde da de var baby. En stor plastkasse til hver full av klær. Min datter Marie ville nå gå igjennom disse klærne og se hva som lå i kassen hennes. 

Når hun åpnet kassen så jeg at kanskje ikke alt var verdt å gjemme på. Så noe av det ble kastet, eller vi tenkte å levere det til Fretex. Mens andre ting ville hun ta vare på. 

Dette mintgrønne settet med jakke, bukse og lue strikket jeg til henne som hentesett. Hun ble født i slutten av november så da måtte hun ha noe varmt og godt å ha på seg. 

Ensfarget med hjerter i vrangmasker.

Denne jakken i bomull strikket min mor til henne. 

Jakke og lue i en fin aprikosfarge. Hvis jeg husker riktig så fikk vi dette av en venninne av meg. 

Jakke og lue i lys gul strikket av meg. 

Denne kjolen falt jeg sånn for når jeg så mønsteret. Den måtte jeg bare strikke. Og den er i grønn, fargen på det øverste bildet lyver litt, den ser mer riktig ut nedenfor. Kjolen brukte hun på 1-årsbildene som ble tatt hos fotografen. Den fine grønnfargen passet veldig godt til hennes røde hår. 

Den hvite blondekragen har røde blomster. 

Dobbeltkneppet jakke i lilla og mørk blå. Med et mørk blått plisseskjørt og hvit bluse så var hun fin.

Denne drakten strikket min mor. Jakke, skjørt og lue. 

Jeg husker Maries farmor hadde med seg henne på bytur med disse klærne på. Da de kom hjem fortalte farmoren at folk hadde snudd seg etter henne og kommentert hvor fin hun var. 

Genser som jeg strikket da hun var 5-6 år. Denne brukte hun mye. Den rustrøde bunnfargen og også mønsterfargene stod godt til hennes røde hår. 

Det ble en del mimring for meg da plagg etter plagg kom opp av kassen. Alle som har fått barn selv vet hvor sterkt det er å få et lite barn å ta vare på. Det er ingen annen følelse som kan måle seg med morsfølelsen. Marie blir i år 25 år og er blitt en flott voksen kvinne som jeg fortsatt er like stolt av :-)

Sonja-Elise og Marius

For 2 år siden var jeg i konfirmasjon til mine barns halvbror. Han fikk en hjemmestrikket Mariusgenser i gave fra meg.

I år var det hans lillesøster, mine barns halvsøster, sin tur til å gå over i de voksnes rekker. Siden jeg strikket til broren måtte jeg jo strikke til henne også. Ønsket fra henne, etter å ha hørt med hennes mor, var Mariuskofte. Så da måtte hun jo få det.

Denne ble strikket i Cashmira fra Alize. Lys grå i bunn, hvit i mønsteret og rosa øverst. Litt dårlige bilder, men de ble tatt litt i full fart. 

Og her ser dere konfirmanten, Sonja-Elise, i sin nye Nordmørsbunad. Så nå er alle 4 søsken konfirmert. Veldig koselig for meg å få være med henne på hennes viktige dag. 

Amerikastrikk

Når jeg skulle besøke slektninger i USA måtte jeg jo ha med noen gaver. Jeg tenkte en stund på hva jeg skulle ha med, og tenkte at det måtte bli noe hjemmestrikket. Til slutt falt valget på pannebånd i Mariusmønster. Et kjent og kjært norsk mønster og det tok ikke så veldig lang tid å strikke, når jeg skulle ha 10 stk. 

Knitting and movie on the plane

Pannebåndene ble strikket av garnet Cashmira fra Alize, et nydelig tyrkisk garn som er omtrent kløfritt. Og veldig godt å strikke med. Garnet kan du finne hos Garn og Hobby. I tillegg måtte jeg jo ha med meg noe strikketøy. Jeg visste det ikke kom til å bli så mye tid til strikk, men med 3 flyturer, den siste på 8-9 timer, så måtte jeg jo ha noe å gjøre. Så da ble det klutestrikk. Jeg hadde noe garn som jeg kjøpte for lenge siden, bomullsgarnet Anna og Claras fra Søstrene Grene. Passer perfekt til kluter. Mønsteret er mitt eget klutemønster som heter Bodil og det kan du også få hos Garn og Hobby. Det ble en klut i mørk rosa/lilla og en i blå. Den blå ble ferdig i bilen på vei fra Minneapolis og tilbake til Stoughton. Begge disse fikk Staci og hun ble visst fornøyd med dem. I tillegg startet jeg på en blå til på flyet på vei hjem igjen og som jeg strikket ferdig da jeg kom hjem, og den er allerede tatt i bruk. 

Bodil pattern

Knitmap er en fin app når man er i andre byer for å se om det finnes garnbutikker der. I Chicago fant jeg en som ikke var så langt fra der vi var. Vi fant butikken, bare for å se at den stengte et kvarter før vi kom dit. I Stoughton var det to garnbutikker. Det viste seg at den ene hadde sluttet å selge garn, den andre hadde nettopp begynt så den hadde ikke mye. Det ble et par nøster med bomullsgarn derfra. I Madison derimot hadde de en rimelig stor garnbutikk, The Knitting Tree. Med mye flott og deilig garn. Damen som jobbet der begynte å prate med meg og da jeg fortalte at jeg kom fra Norge og strikket mye gikk praten. Så lenge at de som var med meg ble lei av å vente, så jeg måtte bare finne ut hva jeg skulle ha. Nøstene som ble med hjem ser du på bildet, helt ukjent garn for meg men helt nydelig å kjenne på. Så får jeg senere finne ut hva jeg skal strikke av det. Litt morsomt var det å finne Babyull fra Dalegarn der.

Kitchencloth already in use

I had to bring some gifts with me to my relatives in USA. I thought for a while about what I should bring with me, and thought it had to be something knitted. So my choice fell on headbands in Marius Pattern. A well known and loved Norwegian pattern and it did not take very long to knit 10 of them. The headbands were knitted with the yarn Cashmira from Alize, a lovely Turkish yarn which do not itch. And very good to knit with. The yarn can be found at Garn og Hobby.

Headbands in Marius pattern

I aslo needed to bring with me some knitting. I knew it was not going to be so much time to knit, but with 3 flights, the last one for 8-9 hours, I had to have something to do. So i knitted some kitchen clothes. I had some yarn that I bought a while ago, the cotton yarn Anna and Claras from Søstrene Grene. Perfectly suited for kitchen clothes. The pattern is my own cloth pattern called Bodil and you can also get that in Garn og Hobby. It was a cloth in dark pink/purple and blue. The blue was finished in the car on the way from Minneapolis and back to Stoughton. Staci got both of them and she was happy with them. I started on another blue one on the plane back home and I finished it when I got home, and it is already in use.

Knitmap is a nice app to see if there are yarn shops wherever you go. In Chicago, I found one that was not too far from where we were. We found the store, just to see that it closed a quarter before we got there. In Stoughton, there were two yarn stores. It turned out that one had stopped selling yarn, the other had just started so it was not so much to choose from. I bought a couple of skeins of cotton yarn there.

Bought at The Knitting Tree

In Madison, however, they had a reasonably big yarn shop, The Knitting Tree. With a lot of wonderful and delicious yarn. The lady who worked there started talking to me and when I told her I came from Norway and knitted much we started talking. We were talking for so long that those who were with me were tired of waiting, so I just had to figure out what I should have. You can see in the picture what skeins I bought, completely unknown yarn for me but absolutely beautiful. Later i will have to figure out what to knit with it. It also was a bit to find Babyull from Dalegarn there.

Siste dager i Wisconsin

Vi var kommet til fredag og det nærmet seg slutten på vårt USA-opphold. Vi hadde to dager igjen før vi skulle dra, men dette ble også to dager med opplevelser. 

Do you see the face?

Fredagen var det båttur som stod på planen. Vi kjørte opp til Wisconsin Dells, et kjempestort område med omtrent alt du kan tenke deg å gjøre på fritiden. Flere store badeland både utendørs og innendørs, fornøyelsesparker, i tillegg til masse andre aktiviteter. Et sted hvor mange også fra Chicago drar til i helgene for å ha det moro. 

Wisconsin River

Vi skulle som sagt på båttur og vi fant fort båten vår. Vi fikk heldigvis sitte på øverste dekk så vi kunne se. En fin båttur på to timer oppover Wisconsin River i nydelig natur. Vi stoppet to steder, det siste stedet var et litt spesielt sted med en spesiell utforming av fjellet som kalles Stand Rock. 

Fotograf H. H. Bennett tok i 1886 et bilde av sin sønn på dette stedet som hoppet mellom fjellet og opp på denne Stand Rock. I tidligere år var det mennesker som hoppet der for turistene som kom for å se, men det ble for farlig så nå bruker de hunder. Heldigvis har de et nett nedenfor i tilfelle det skulle gå ille. 

A path on our first stop

Når vi kom tilbake til byen tok vi en tur rundt om og spise lunsj. I tillegg gikk vi innom museet til H. H. Bennett. Han hadde også god kontakt med den indianske stammen til Ho-Chunk og har mange fotografier av de. Et interessant museum som var verdt å få med seg. 

The dog jumping from Stand Rock

Lørdag dro vil til Old World Wisconsin. Enda et stort område som er bygget etter slik innvandrerne til Amerika hadde det i slutten av 1800-tallet. Flere gårder er satt opp og bygget etter forskjellige nasjonaliteter. Bl.a. en fra Danmark, en fra Sverige, en fra Polen, en fra Nederland og selvfølgelig en fra Norge. 

Jumping back

Alt var autentisk fra den tiden. I den norske "hytta" var det skinn fra forskjellige dyr da mange nordmenn jaktet og solgte skinnene. I tillegg var det jo kister og skrin som var rosemalt. 

The famous picture of H. H. Bennett

Jeg synes det var moro å se alt det håndarbeidet de hadde. Alt fra ulla direkte fra sauen, til karding og spinning til garn. Og alle sokkene som var strikket på gamlemåten, sokker som skulle holde både barna og bøndene varme om vinteren. 

In the museum of H. H. Bennett

På kvelden satt vi ute på verandaen til Sue og Pete, og der kom det jammen meg en kolibri som var tørst. Da måtte jeg jo hente kameraet mitt. Og der satt jeg da, og ventet, og ventet. Det kom tre stykker, men en del minutters mellomrom. Men de er jo så små og de flyr så fort, så det var vanskelig å få et skikkelig knallbilde av den. Men dere ser vel at det er en kolibri allikevel?

Old times cameras

Dagen etter var søndag og vårt opphold i Wisconsin var over. Pete og Sue kjørte oss tilbake til O'Hare airport i Chicago og flyturen hjem gikk greit. 

Og jeg vil si Tusen hjertelig takk til hver og en av mine slektninger som gjorde vårt opphold til en virkelig opplevelse og et minne for livet for meg. En tur jeg har drømt om i mange år ble endelig oppfylt. En stor takk til Staci og Brian samt Sue og Pete for å la oss overnatte hos dem. Og også en takk til alle dere andre for deres gjestfrihet, deres gode selskap og for å få oss til å føle oss virkelig velkommen. Denne turen blir aldri glemt, og jeg håper jeg kan ta en tur til om ikke så alt for mange år. 

Made of the native americans

Friday came and it approached the end of our stay in the US. We had two days left before we had to leave, but this was also two days of adventures.

Woman working at the Old World Wisconsin

Friday the plan was to go on a boat trip. We drove up to the Wisconsin Dells, a huge area with about anything you could imagine doing in your free time. Several large water park both outdoor and indoor, theme parks, as well as lots of other activities. A place where many also from Chicago go to on weekends to have fun.

From the shop in Old World Wisconsin

As I said we were going on a boat tour and we soon found our boat. We got lucky and sat on the top deck so we could see. A nice boat trip of two hours up the Wisconsin River in gorgeous scenery. We stopped two places, the last place was a little special place with a special mountain called Standrock.

Photographer H. H. Bennett took in 1886 a picture of his son in this place who jumped between the mountains and Standrock. In previous years there were people who jumped there for the tourists who came to see, but it was too dangerous so now they use dogs. Luckily they have a net below in case something does go bad.

When we got back to town, we took a walk around and have lunch. Then we went to the museum H. H. Bennett. He also had good contacts with the Indian tribe to Ho-Chunk and has many photographs of them. An interesting museum that was worth visiting.

From the Norwegian house

Saturday we went to the Old World Wisconsin. Another large area built for immigrants who came to America in the late 1800s. Several farms are set up and built by different nationalities. One from Denmark, one from Sweden, one from Poland, one from the Netherlands and of course one from Norway.

Everything was authentic from that time. In the Norwegian "cabin" was the skins of different animals since many Norwegians hunted and sold the skins. There was also chests and boxes that had "rosemaling". 

I think it was fun to see all the handcrafts they had. From wool directly from the sheep to carding and spinning into yarn. And all the socks that were knitted the old way, socks that would keep both kids and peasants warm in winter.

At night we sat out on the porch at Sue and Pete, and there came a hummingbird that was thirsty. So i had to grab my camera. And there I was waiting and waiting. It came three of them, with some minutes in between. But they're so small and they fly so fast, so it was hard to get a real good picture of it. But you can see that there is a hummingbird?

Spinning yarn

The following day was Sunday and our stay in Wisconsin was over. Pete and Sue drove us back to O'Hare airport in Chicago and the flight home went smoothly.

Knitted socks

I want to say Thank you so much to every one of my relatives who made our stay a really nice and a memory of a lifetime for me. A trip I've dreamed about for years was finally fulfilled. A big thanks to Staci and Brian and Sue and Pete for letting us stay with them. And also a thank you to all the others for your hospitality, your good company and to make us feel really welcome. This trip I will never forget, and I hope I can make a trip again in not too many years.

The hummingbird