100-årsdag

Min venninne og arbeidskollega Anita fyller år 10 dager før meg. Og siden vi er født samme år er vi jo like gamle. Da vi var 40 år så fant vi ut at vi skulle feire dagen sammen, siden vi allikevel kom til å be noe av de samme gjestene. Og dagen ble så vellykket at siden da har vi planlagt å også feire 50-årsdagene våre sammen.

Så da inviterte vi til 100-årsdag. 

Og sist lørdag lånte vi hus, dekket bord, laget bacalao og bakte kaker til 57 personer. Vi hadde bedt flere, men dere vet, det kan ikke passe for alle, av forskjellige grunnet, så noen meldte avbud. 

Og det ble en vellykket fest. Ihvertfall er det det tilbakemeldingene har gått på, at det var en morsom fest. Anita og jeg var også veldig fornøyde med kvelden, så da var hensikten oppnådd. 

Midt under middagen kakket mine 4 tantebarn i glasset og ville synge en sang til tanta si. De reiste seg opp og satte igang til melodien "Lisa gikk til skolen". 

Å jeg veit ei tante

Som bor så langt unna

Vi må kjøre mange mil

Framme venter oss et smil

Hun liker å strikke

og et ølglass drikke

Mens hun røyker siggen

og oppdaterer bloggen

Hun liker å farte

til Tyrkia og shoppe

Der kjøper hun masse gull

og kanskje drikker seg litt full

Hun kjører en Volvo

til brutterns store glede

Du passer inn i gjengen vår

der vi råner gatelangs

Å jeg veit ei tante

med et så stort hjerte

Hun er glad i alle

Nå skal vi slutte å tralle

For nå skal vi kose oss

Og feste litt men ikke sloss

Stor klem fra jentene

Som er veldig glad i deg!

Og etter den sangen så satt jeg der og smålo samtidig som jeg tørket et par tårer... en for meg VELDIG koselig overraskelse!

Noen gaver ble det da også denne kvelden.

Boka Votter av Nina Granlund Sæther fra min sønn

Et nydelig smykkesett fra min bror og hans kone og 4 døtre m/samboere. 

Penger fra min andre bror med samboer og 3 døtre. 

I tillegg ble det noen kroner til reisekassa fra flere venner.

Bestikk til Porsgrunn Porselens Nisseservice fra mine barns far og hans nye kone og barn.

Så nå har jeg bestikk til 12 personer.

Mine kolleger på taxisentralen hadde laget et nydelig kort til meg.

Inne bestod kortet av bilder fra forskjellige land (siden jeg elsker å reise). 

I tillegg hadde de laget en mann til meg, siden jeg på forhånd hadde ønsket meg en smårik handyman i passende alder. Hvis dere ser nøye på bildet så ser dere at pengene er laget som en mann, med hode og med solbriller på seg. Veldig moro!

Det ble også noen vinflasker som jeg skal kose meg med fremover. 

Dette nydelige kortet fikk jeg fra Wenche og Alf i tillegg til to par sokker.

Hun er en mester i å lage kort!

I tillegg kom det også en orkide og et par blomsterbuketter. 

Og om jeg ikke allerede har sagt det; 

TUSEN HJERTELIG TAKK FOR GAVENE TIL ALLE OG ENHVER! 

Og tusen takk til alle dere som ville være med å feire dagene sammen med Anita og meg. 

Hurra for meg!

Hipp Hipp Hurra for meg! Jeg har altså bursdag i dag, og jeg er nå fylt 50 år. Så her kommer et aldri så lite egoinnlegg, men det håper jeg dere tåler. For i dag føler jeg meg veldig heldig :-)

For det første er jeg heldig som får lov å feire 50-årsdagen min. I tillegg er jeg heldig fordi jeg har slike kollegaer som jeg har. 

På lørdag hadde jeg mine to gode venninner på besøk. Og de kom da med gave. De vet at jeg samler på Porsgrunn Porselen sitt Nisseservice. De hadde kjøpt 4 kaffekopper med fat til, men siden jeg allerede har 14 av de så byttet jeg det i dag til denne bestikkesken. Og det var helt greit for dem. 

I forrige uke ble jeg spurt av en kollega hva jeg ønsket meg. Jeg tenkte meg litt om og så kom jeg på at jeg ønsket meg vannkaraffelen til Rosendahl. Jeg synes den er så fin og så er den veldig fin til å ha vin i. 

Så da jeg kom på jobb i dag stod nesten gratulasjonene i kø. I tillegg til gaver. Det første jeg pakket opp var 4 Hot drinkglass og 2 telysestaker. 

Det neste som kom var gavekort fra dittgavekort.no. 

Og så kom det en pakke til, med vannkaraffelen, 2 hotdrinkglass samt to duftkubbelys. 

En stor tusen takk til mine kolleger for nydelige gaver og for å ha gjort dagen min enda bedre :-)

Mer Marius.

Som dere kanskje husker så strikket jeg sokker i Mariusmønster til tantebarnet mitt til julegave. Du kan lese mer om det HER. Tantebarnet mitt hadde bursdag i begynnelsen av januar, så da tenkte jeg at jeg kunne strikke mer i Mariusmønsteret til henne.

Så da fikk hun seg votter i samme farger som genseren og sokkene, farger hun har bestemt selv. Jeg hadde ikke noe spesielt mønster, jeg har så langt ikke funnet oppskrift på votter i Mariusmønster. Jeg har Mariusboka men fant ingen der heller. Så jeg improviserte litt, og slik ble de.

Og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har strikket votter før, så dette er derfor det første paret med votter jeg har strikket. 
Så ble det litt garn til overs, og siden hun har fått seg ny Iphone i bursdagsgave ble det et lite trekk til den i tillegg. Knappen fant jeg i knappeeska mi, hvor den er brukt før husker jeg ikke, men fant ut at den passa sånn rimelig godt til dette. 

Gaven er nå mottatt, jeg ville vente med å legge dette ut til hun hadde fått det så jeg ikke avslørte noe på forhånd. 

Gratulerer.

Det er morsomt å ha bursdag når man får slike nydelige blomster fra mine gode arbeidskolleger. Det setter man pris på og det varmer godt rundt hjerterota. På buketten hang også en sjokolade som smakte helt fortreffelig :-)

Happy Birthday mom!

Min mamma fyller 70 år i dag. I helga var min sønn Inge og jeg hjemme for å feire henne. Det ble en veldig koselig familiesammenkomst. 
Mamma har bestandig vært veldig flink til å bake kaker, og denne kaken laget hun til feiringen. 
Gratulerer så mye med dagen til deg, verdens beste mamma!


My mom turns 70 years old today. Last weekend my son Inge and I went home to celebrate her. It was a very cozy family gathering.
My mom has always been very good at baking cakes and she made this cake for the celebration.
Happy Birthday to you, the best mom ever!

20 år....

Min sønn skulle fylt 20 år i dag... 


Leif Harald, min førstefødte, skulle ha feiret sin store dag i dag. Han skulle ha vært en ung mann nå, en mann som hans mamma og pappa samt resten av familien ville vært stolt av.
Men slik gikk det altså ikke. 3 1/2 time var all den tid han fikk på denne jord. Så var alt over. Til jord er du kommet, til jord skal du bli... 


Hva gjør det så med oss når et barn dør? Ens eget barn? Ens eget kjøtt og blod? Et lite barn som var elsket i nesten 9 måneder mens han lå i mammas mage? 9 måneder med forventninger, håp, planlegging, og alt det som hører med? For det gjør noe med oss, oss foreldre, med meg som mamma, når man går og venter og gleder seg i alle disse månedene, kjenner livet inne i magen, forventningene man har med det å bli mamma, det å få et lite barn i hus, med barneskrik og bleieskift. 


Når så barnet blir født, og man skjønner at her er det noe riv ruskende galt, da kommer kloen. Den store kloen, som hogger til hjertet ditt, og som blir sittende der, og man kjenner at panikken stiger, og spørsmålene kommer; Hva er galt???? Mitt lille barn, det skjønneste på jord, hva skjer med deg????


Så kommer etter hvert sjokket, fortvilelsen, den som aldri når bunnen, skal jeg ikke få beholde mitt elskede barn??? Skal han forlate oss før han rekker å bli kjent med oss???


Sjokket og fortvilelsen går over til sorg. Den største sorg et menneske kan ha og oppleve,  sies det. At ens eget barn dør før det nesten er født. Våre barn som er vårt håp, vår fremtid, og som skal fortsette sine liv når vi en gang er borte. 


Det sies at tiden leger alle sår, men det stemmer ikke alltid. For foreldre som har mistet sitt barn så er det et så stort sår at det aldri leges. Såret er der alltid, kanskje ikke like åpent og sprikende som den første tiden, men det er der, og det kommer alltid til å være der. Det som skjer med oss er at vi lærer oss å leve med det. Lærer oss å leve med at såret er der for evig og alltid, og at det aldri gror. 


Tiden rundt barnets bursdag er alltid tung. Hvert eneste år. Det er noe som nok aldri kommer til å endre seg. Minnene kommer strømmende tilbake for fullt, om man vil det eller ikke. Man tenker på barnet omtrent hver dag ellers i året også, men akkurat i de dagene før bursdagen og på selve dagen, er det alt man klarer å tenke på. Man tar seg selvfølgelig sammen og later som ingen ting, holder maska foran andre, mens man er på jobb og ute blant folk, men når man kommer hjem kan man legge den vekk og man trenger ikke late som lenger.


Minnene man har, de få minnene, klamrer man seg fast til, og de gir man ikke slipp på for alt i verden. Det er det mest dyrebare man har her i livet, i tillegg til evt. andre barn man har fått før eller etter at dette barnet ble født. For flere barn har de fleste. Noen har barn fra før, som får være med å se dette lille nyfødte døde barnet, andre har det ikke. 


Jeg fikk Marie nesten 2 år etter at Leif Harald var født, og Inge kom nesten 3 år etter det igjen. De er mine to stoltheter, det er de som gjør livet verdt å leve. 


Men den lille gutten min, han som ikke fikk være med oss på denne jorda, han vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte. Eric Clapton synger det i sin sang; I wish that i could hold you one more time to ease the pain. Og det er slik vi føler det, kunne vi bare fått holdt han eller henne en gang til for å lette den smerten vi føler. 


Gratulerer med dagen, min kjære Leif Harald...

Hør Eric Claptons sang på Youtube. De ordene han synger sier alt om hvordan vi har det. 

River Of Tears

by Eric Clapton and Simon Climie

It's three miles to the river

That would carry me away,

And two miles to the dusty street

That I saw you on today.

It's four miles to my lonely room

Where I will hide my face,

And about half a mile to the downtown bar

That I ran from in disgrace.

Lord, how long have I got to keep on running,

Seven hours, seven days or seven years?

All I know is, since you've been gone

I feel like I'm drowning in a river,

Drowning in a river of tears.

Drowning in a river.

Feel like I'm drowning,

Drowning in a river.

In three more days, I'll leave this town

And disappear without a trace.

A year from now, maybe settle down

Where no one knows my face.

I wish that I could hold you

One more time to ease the pain,

But my time's run out and I got to go,

Got to run away again.

Still I catch myself thinking,

One day I'll find my way back here.

You'll save me from drowning,

Drowning in a river,

Drowning in a river of tears.

Drowning in a river.

Feels like I'm drowning,

Drowning in the river.

Lord, how long must this go on?

Drowning in a river,

Drowning in a river of tears.

Bursdagsfeiring med gode venner.

Siden jeg fylte 45 år tidligere denne uken inviterte jeg noen venninner til meg i går kveld. Vi var totalt 6 damer og 2 menn. Jeg bestemte meg for å lage moussaka, noe jeg har inntrykk av at de fleste liker, og med hvitløksbaguetter til. Jeg valgte den lettvinte løsningen med Toro sin ferdigpakke. Jeg synes den er god og den er rimelig lett å lage, selv om den tar ca. en time før den er ferdig. 

Den gaven som overrasket mest var nok en bukett hvite roser som jeg fikk fra min eks-svigermor og hennes samboer. Veldig morsomt! I tillegg fikk jeg en flaske vin samt den lykten som er på bildet under. Den var visstnok kjøpt på Nille. Nille har faktisk veldig mye fint i diverse lysprodukter, både staker, lykter og også lys. Lykten har nå fått plass ved siden av vedovnen på stua. I tillegg fikk jeg et smykke. 

Men, når jentene skulle gi meg gaven hadde de først skrevet et dikt til meg som de leste opp. Jeg ble så rørt at jeg kunne ikke la være at tårene spratt når de leste det opp. Det er vel første gangen det har blitt skrevet et dikt bare til meg. Så dette diktet må jeg bare dele med dere:

MARGRETE

Kjære Margrete, nånn å førti

Vi e så gla fer å bli invitert på parti

Gratulerer med dan, fer nånn daga sia

Og no ska du hør visst du he tia

E ha haft æn kjedele dag fram t no

Rydding, stryking å vasking tå do

E trur du ferstår kå e mænna me di

Når t å me e i løpe tå dan, vart poet på si

Dikte går på dialækt frå Bøverdala

Ikkje sikkert DU ferstår me når e tala

Men du væt, flær tå oss e frå Surndala

Å så t å me ei frå Karihola

SERIØST, vi takka fer invitasjon frå de

når du stella i stand t æn matbete

da får vi ikkje t å takk nei

vi pynta oss, sminka oss å så kjæm vi tå dei.

Vi e så glad fer at du fløtta frå Skatval

No vil e ikkje nevn tal

Men æt de e lenje sia

D væt vi utn æt vi må tæl tia

Gammel e du ikkje

D e d ikkje nånn som tykkje

Men Margrete, du lura ikkje oss

Vi væt æt åra går så en foss.

Vi har æn pakkje åt de

Å d e ferdi du fertjene de

Å visst den ikkje kjæm t nytte

i hus hæll hytte

Kan du få lov t å bytte

Vi trur ta her bli en arti kvell

Hælt t natta e på hell

Der kanskje nånn havna punni bore

Uten å få d sist ore

Ok Margrete, no ska vi slutt å hæft de bort

kveln flyg altfor fort

Så Margrete, du skjønne vel de

Æt vie gla ti de.

En stor hjertelig tusen takk til Marit, Ruth, Gerd og Venche for diktet og gaven!

Kvelden ble meget velykket, det gikk med  noen flasker vin, og praten satt veldig løst som den pleier når vi er samlet, og det ble nesten morgen når de siste dro. Tusen takk til dere for nok en kjempekveld!