Pappa.

Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket

og et liv før døden.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på mennesket alene og i fellesskap.

Jeg tror på samhørigheten.

Jeg tror på et barns nysgjerrighet

og på linjene i ansiktet til et menneske

som har levd lenge.

Jeg tror på livets gang.

Jeg tror på det sterke i det svake – og omvendt.

Jeg tror på omsorgen og solidariteten.

Jeg tror på gleden over vakre ting,

men ikke tingenes seier over gleden.

Jeg tror at et menneske er godt og ondt, men ikke godt eller 

ondt.

Det fins øyeblikk, tror jeg.

Jeg tror på livet før og etter mitt liv, 

de som tråkket veien 

og de som kommer etter. 

Generasjoner og gener,

leddene i en lang, lang kjede.

Jeg tror på magi.

Magien i et blikk

i poesi, musikk og kjærlighet.

Jeg tror på mirakler –

et nyfødt barn og knoppene som skyter hver vår.

Jeg tror på soloppganger og solnedganger,

en nyskrelt appelsin i påskefjellet,

lukten av nytrukket kaffe.

Jeg tror på hverdagen.

Jeg tror – og min tanke er fri.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket!

Og et liv før døden.

Bildene er tatt av pappa, som var en ivrig hobbyfotograf, 

og som dessverre forlot oss 20. oktober.

Diktet ble lest opp i hans begravelse.

Hvil i fred kjære pappa <3

Bursdagsfeiring med gode venner.

Siden jeg fylte 45 år tidligere denne uken inviterte jeg noen venninner til meg i går kveld. Vi var totalt 6 damer og 2 menn. Jeg bestemte meg for å lage moussaka, noe jeg har inntrykk av at de fleste liker, og med hvitløksbaguetter til. Jeg valgte den lettvinte løsningen med Toro sin ferdigpakke. Jeg synes den er god og den er rimelig lett å lage, selv om den tar ca. en time før den er ferdig. 

Den gaven som overrasket mest var nok en bukett hvite roser som jeg fikk fra min eks-svigermor og hennes samboer. Veldig morsomt! I tillegg fikk jeg en flaske vin samt den lykten som er på bildet under. Den var visstnok kjøpt på Nille. Nille har faktisk veldig mye fint i diverse lysprodukter, både staker, lykter og også lys. Lykten har nå fått plass ved siden av vedovnen på stua. I tillegg fikk jeg et smykke. 

Men, når jentene skulle gi meg gaven hadde de først skrevet et dikt til meg som de leste opp. Jeg ble så rørt at jeg kunne ikke la være at tårene spratt når de leste det opp. Det er vel første gangen det har blitt skrevet et dikt bare til meg. Så dette diktet må jeg bare dele med dere:

MARGRETE

Kjære Margrete, nånn å førti

Vi e så gla fer å bli invitert på parti

Gratulerer med dan, fer nånn daga sia

Og no ska du hør visst du he tia

E ha haft æn kjedele dag fram t no

Rydding, stryking å vasking tå do

E trur du ferstår kå e mænna me di

Når t å me e i løpe tå dan, vart poet på si

Dikte går på dialækt frå Bøverdala

Ikkje sikkert DU ferstår me når e tala

Men du væt, flær tå oss e frå Surndala

Å så t å me ei frå Karihola

SERIØST, vi takka fer invitasjon frå de

når du stella i stand t æn matbete

da får vi ikkje t å takk nei

vi pynta oss, sminka oss å så kjæm vi tå dei.

Vi e så glad fer at du fløtta frå Skatval

No vil e ikkje nevn tal

Men æt de e lenje sia

D væt vi utn æt vi må tæl tia

Gammel e du ikkje

D e d ikkje nånn som tykkje

Men Margrete, du lura ikkje oss

Vi væt æt åra går så en foss.

Vi har æn pakkje åt de

Å d e ferdi du fertjene de

Å visst den ikkje kjæm t nytte

i hus hæll hytte

Kan du få lov t å bytte

Vi trur ta her bli en arti kvell

Hælt t natta e på hell

Der kanskje nånn havna punni bore

Uten å få d sist ore

Ok Margrete, no ska vi slutt å hæft de bort

kveln flyg altfor fort

Så Margrete, du skjønne vel de

Æt vie gla ti de.

En stor hjertelig tusen takk til Marit, Ruth, Gerd og Venche for diktet og gaven!

Kvelden ble meget velykket, det gikk med  noen flasker vin, og praten satt veldig løst som den pleier når vi er samlet, og det ble nesten morgen når de siste dro. Tusen takk til dere for nok en kjempekveld!