Når man bor et stykke unna sin familie så blir det man savner dem innimellom. Og har lyst til å besøke dem. Det er jo ikke så veldig langt mellom Kristiansund og Skatval (Stjørdal), men det tar nå ca. 4 timer å kjøre dit. Og når mamma og pappa ikke er her lenger så blir det sjeldnere at man tar turen.
Men nå har min datter sagt lenge at hun vil oppover en tur å besøke min bror og hans familie. Selv om det blir en passe lang dag så går det jo bra å dra på dagstur dit. Så Kristi Himmelfartsdag tok vi turen. Og det er alltid så veldig koselig å se dem igjen, min bror, min svigerinne og deres 4 døtre med partnere. Og nå deres lille barnebarn, en bare helt herlig gutt som vi møtte for aller første gang.
Siden det alltid blir litt restegarn når man strikker noe, så ble det også når jeg strikket Eunikegenseren til guttens mor. I 19-tiden kvelden før vi dro oppover kom jeg på at jeg kunne jo strikke noe i full fart til gutten, siden hans mor allikevel hadde betalt for garnet. Så da bladde jeg litt i bøkene jeg hadde og fant frem til Henrylua fra Klompelompe. Regna om på maskeantallet siden jeg hadde mye tynnere garn, og satte igang. Med Mini Alpakka fra Sandnes garn. Som jo er en god del tynnere enn garnet i mønsteret. Jeg strikka så lenge jeg kunne den kvelden, strikka i bilen på vei oppover, og laget dusken etter at vi kom dit. Så den ble da ferdig og den passa jo godt også.
Nydelige lue har du strikket. Alltid veldig fint å møte familie og tilbringe en hyggelig tid sammen og små hjemmelagde gaver øker glede :-)) Jeg letter alltid etter små gaver... nå har jeg et nytt mønster for votter på pinner :-))
SvarSlettGod helg deg. Hilsen fra Viola
Ja, det er slik vi gjør det! En erfaren strikker får det unna i en fei. Ja, det er trivelig å besøke familien og ekstra stas med nye generasjoner. Fin lue!
SvarSlettKlem