I bunnen av Oriental Pearl Tower er det laget et museum fra det gamle Shanghai. Der har de laget rom med figurer i, fra livet de levde den gang. Et rom for hvert tema. Veldig morsomt å se samtidig som vi fikk litt mer innblikk i den gamle kulturen.
Museet var formet som en lang gang med rom på hver side. Og inngangen er aldri samme sted som utgangen, så har du først gått inn så bør du gå hele veien ut.
Da vi kom ut fra Oriental Pearl Tower så hadde det gått 4-5 timer. Og det regnet. Vi begynte å bli sultne og slitne. Marie visste om en restaurant ikke så langt fra tårnet hvor de hadde biff og Happy Hour.
Vi fant restauranten og kosa oss med en god biff, dessert og Happy Hour. Du vet, sånn ta to, betal for en. Og jeg fikk "kose" meg med regninga, for på denne restauranten var det tilnærmet norske priser.
Metroen lå ikke langt unna så vi gikk til den og tok den tilbake til den andre siden av elva.
Det hadde allerede blitt mørkt, og det regnet, men vi måtte ha med oss skyskraperne på kvelden. Vi gikk derfor til The Bund igjen og fikk sett lysene de har. Et uforglemmelig syn egentlig.
En ting er kineserne flinke på, slik var det også i Beijing. Alle lys er på utover kvelden, for å vise frem bygningen og reklamene de kjører, men etter midnatt blir de slått av for å spare strøm. Så derfor er det ingen vits i å gå ut på natten for å se på lysene.
Kvelden var altså kommet, vi var slitne og trøtte og skoene var søkkvåte. Så vi fant hotellet ca. kl. 21.30 og senga en liten stund etter det. Dagene går fort når man koser seg!
Fredagen var det ut på tur igjen. Helga skulle tilbringes i Shanghai. Det er 4 togstasjoner i Wuhan, og siden vi nå skulle i motsatt retning fra sist helg så måtte vi på en annen togstasjon.
Dette lyntoget gikk ikke riktig så fort, maks fart som jeg så var rundt 200 km/t i motsetning til toget til Beijing som gikk i over 300 km/t. Turen til Shanghai tok 5 1/2 time.
På begge disse togturene gikk toget ca. kl. 16 fra Wuhan. Vi fikk derfor et par timer til å se ut av vinduet på naturen. Marie hadde plass nærmest vinduet, men jeg fikk da sett noe jeg også. Bl.a. de berømte rismarkene og maismarker.
Marie hadde vært en gang i Shanghai før så hun visste også denne gang hvordan vi skulle komme oss til hotellet. Det lå i en bakgate, men samtidig veldig sentralt til. Hotellet var ikke riktig så flott som det vi endte opp med i Beijing, men det var greit nok. Bortsett fra at av 4 kontakter i veggen så virket bare en. Så vi måtte derfor lade opp mobil, ekstraladeren og kamera om hverandre slik at vi hadde noe strøm på alt.
Da vi stod opp på lørdagen var det oppholdsvær men de grå skyene hang tungt over byen. Vi gikk til kaiområdet hvor det er bygget en lang promenade, The Bund. Der kan man se over til den andre siden av elven Huangpu som renner gjennom Shanghai.
Vi gikk langs denne promenaden og fotograferte de høye skyskraperne på den andre siden. Som er noen av verdens høyeste bygninger. Man føler seg liten sammenlignet med disse.
Og også her ble både Marie og jeg stoppet av kinesere og spurt om de fikk ta bilde med oss.
Det går en tunnel under elven som vi tok over på den andre siden. Vi hadde bestemt oss for å komme oss opp i Oriental Pearl Tower. Som ikke var så billig, det kostet 220 CNY per pers. å komme seg helt til topps. Det var billigere billetter å få, men de gikk ikke helt til toppen. Og når man først er i en slik bygning og en slik by så vil man jo gjerne få med seg det meste.
Så startet køen. Og det var kø. Og kø. Selve heisturen opp tok ikke mange minuttene, men vi brukte bortimot 2 timer på å stå i kø før vi kom frem til heisen.
Men vi kom da oss opp. 351 meter på det høyeste. Dessverre så var det begynt å regne da vi kom til toppen, og skyene lå om mulig enda tyngre over byen, så vi fikk ikke se den utsikten som følger med når det er klarvær. Vi bare så toppen av de høyeste bygningene gjennom skylaget.
Det var flere etasjer i dette tårnet, så da vi gikk nedover fikk vi se litt mer så vi fikk ihvertfall et inntrykk av hvordan det kunne ha vært om sola hadde vært fremme og skyene var borte.
Etter helga i Beijing var vi begge slitne. Og Marie skulle på skolen tirsdagen utover ettermiddagen, samt spise middag med venner som skulle dra hjem dagen etter. Så da tok jeg det med ro denne dagen. Sov lenge, gikk på Starbucks og spiste en god lunsj, så tok meg med meg boka mi og satte meg i parken rett nedenfor hotellet og leste i boka mi en stund.
På kvelden gikk jeg inn på en restaurant for å spise middag. Jeg spurte om de hadde meny på engelsk, men det hadde de ikke. Ikke var det bilder på den heller så jeg kunne se hva de hadde.
Jeg spurte da om de snakket engelsk, noe en av dem gjorde sånn bittelitt. Han sa Barbeque og da skjønte jeg ihvertfall litt. Jeg spurte om det var fisk eller kjøtt, da fikk jeg vite at de hadde lam og gris. Han foreslo at han kunne sette sammen et måltid til meg og jeg tok sjansen på det. Og jeg ble positivt overrasket.
Han kom og serverte meg først 4 kyllingvinger, så en slags rissuppe, som var veldig god. Etter det kom det 15 - 20 grillspyd med grisekjøtt på, så like mange grillspyd med lammekjøtt på, Og det smakte godt! Det var småe kjøttbiter og få kjøttbiter på hvert spyd, men allikevel ble det alt for mye mat, så jeg klarte ikke å spise opp alt, det var vel sånn omtrent halvparten igjen. Og så billig var det heller ikke, med en halvliter Tiger øl ble det 157 CNY, ca. 200 kr. Men det var verdt det allikevel.
Onsdagen ble også en rolig dag da Marie var på skolen til kl. 16. Jeg møtte henne ved metroen etter det. Vi skulle dra til et strøk hvor det var en park og noen fine hus og se, men vi fant den ikke. Så vi ble isteden gående noen gater i et boligstrøk. Vi fikk se litt av hvordan kineserne bodde.
Vi stoppet ved en kiosk for å kjøpe noe å drikke og satte oss ned ved et bord utenfor. Helt til en svær kakkerlakk kom og satte seg på bordet. Da gikk vi.
Torsdagen var skolen ferdig kl. 12, så da møtte jeg henne som vanlig ved metroen. Vi skulle på Hubei Provincial Museum.
Og her var det mye å se. Også utenfor, kineserne er flinke på parkområder og blomster.
Inne var det tre etasjer. Den første etasjen inneholdt utstilling fra krigen mellom Kina og Japan. Mye krigshistorie altså.
Man and wife of the year: Mr. and mrs. Chiang Kai-shek. Januar 1938.
De to øverste etasjene inneholdt mer fra det gamle Kina. Vaser og skåler fra diverse dynasti,
Men etasjen inneholdt også hodeskaller fra flere forskjellige kinesiske mennesker, og også et skjelett fra en historisk kineser.
Og så disse søte da, to lam utskåret i tre. Måtte bare ha bilder av dem. Det var egentlig ikke lov til å ta bilder i museet, men alle gjorde det og vaktene, som var over alt, sa ingenting.
Etter dette museet gikk vi på Hubei museum of art som ligger ved siden av.
Der var det også flere etasjer. I første etasje var det moderne kunst av kvinnelige kinesiske kunstnere.
I de øverste etasjene eldre kunst, også fra kinesiske kunstnere. Mye fint å se på her også.
Og heller ikke her lov å ta bilder, men vaktene så at alle gjorde det men sa ingenting.
Vi avsluttet denne dagen på en finere restaurant. Og noe ny mat må man jo smake på, så denne gangen ble det due i tillegg til and. Due smakte veldig godt, det har en egen smak som ikke ligner på kylling eller andre fuglesorter jeg har smakt før.
Mandagen var vår siste dag i Beijing. Men før vi skulle dra tilbake til Wuhan hadde vi et par småting mer vi ville se.
Vi stod opp tidlig, rundt kl. 07, og gikk til byporten, over gata og inn på Den himmelske freds plass. En rimelig stor plass. Med flotte blomsterarrangementer på hver side.
I enden av plassen ligger Den forbudte by. Med bildet av formann Mao Tse Tung på fremsiden. Dette bildet som ihvertfall jeg husker fra diverse bilder i aviser og på TV.
Vi gikk ikke inn i Den forbudte by da vi ikke hadde tid til det. Marie hadde planer om å besøke militærmuseet da hun ikke rakk det sist hun var i Beijing.
På motsatt side av plassen ligger Mausoleet. Det hvor formann Mao er gravlagt. Siden det var mandag så var det stengt så vi kom oss ikke inn der heller.
Heldigvis var det ikke så mange mennesker der så tidlig på morgenen, men noen flere morgenfugler enn oss var det.
Da vi var ferdige å se der gikk vi og spiste frokost. Selvfølgelig på Starbucks. For meg som ikke drikker kaffe er det ikke så mange alternativer å velge i der, men den varme sjokoladen de har er veldig god.
Mens vi satt der sjekket Marie åpningstidene på militærmuseet. Og fant da ut at det også var stengt denne dagen siden det var mandag. Så da måtte vi droppe det også.
Så hva skulle vi finne på da før toget gikk?
Jo, Beijing Zoo selvsagt. Er jeg nå en gang i Kina så må jeg jo se panda! Som tenkt å gjort. Vi tok metroen til Zoo-en og vi fant pandaene.
Det var 3 stk som lå der og sov så godt. I glassbur slik at ingen skulle ta borti dem eller mate dem. Disse pandaene er jo så søte, men også sårbare da det ikke er så mange av dem. Men søte er de ihvertfall!
Det var fridag denne mandagen i Kina, og zoo-en var stappfull, og det var varmt, så vi fant ut at vi droppa resten av zoo-en, vi har jo sett de fleste av de andre dyrene i andre zoo tidligere.
Så derfor fant vi togstasjonen og tok en middag der før vi tok toget 5 1/2 timer hjem igjen til Wuhan.
