Jeg vant!

Tenkt at jeg vant da?! Det legges jo stadig ut Give Aways på diverse sider, og en hel masse av dem på Facebook. Jeg svarer på de som har noe jeg har lyst til å vinne. Denne gangen ble det lagt ut en på Strikkesida - For alle - som nå har godt over 20.000 medlemmer. Premien denne gang var bl.a. denne boka: Strikk til barnehagebarn av Tove Fevang. Og Tove kjenner vel de fleste som strikker, hun har en hel masse nydelige oppskrifter. 

Og så moro for meg at det var akkurat jeg som vant denne boka! Selv om jeg ikke har barnehagebarn å strikke til egentlig. Men i boka er det massevis av nydelige mønstre som ikke går av moten med det første. En vakker dag blir nok jeg bestemor også så da skal jeg ta den frem igjen. Tove har skrevet en hilsen til meg i boka, og det var jo ekstra koselig. Ikke alle som har en bok signert av forfatteren :-)

I kveld var jeg på Kiwi og handlet litt. Når jeg er å handler pleier jeg ofte å se i bladhyllene om det er noe interessant der. Hjemmet og Familien abonnerer jeg på så de kommer i postkassa. Men det kan jo være noe annet spennende? I dag falt øynene mine på denne boka: Nissestrikk av Gunn Beate Reinton Rulnes. Jeg elsker nisser! Og jul! Og har hvert år planer om å strikke masse juleting. Men når jula kommer så har jeg som regel ikke hatt tid til det. Men jeg har ihvertfall oppskrifter om det skulle vise seg noen ledige timer. 

I denne boka er det 60 forskjellige oppskrifter, på alt fra nisser, julepynt til vinflakser og vinposer, julebordet, frokostbordet, samt klær til alt fra dukker til voksne. Veldig masse fint. Men det spørs om jeg ikke får finne den frem til neste jul igjen, for denne jula har jeg nok av planer.

Klar til klipp

Denne Nancykofta begynte jeg på i september. Den strikkes på bestilling så det er nok på tide at den blir ferdig. Men tiden strekker ikke alltid til, jeg er litt for opptatt med andre ting så det er ikke hver dag jeg har tid til å strikke. 

Men nå er den klar for montering. Jeg har fått sydd i kveld og skal nå begynne på knappestolpene før jeg klipper opp. Og jeg er ikke noe redd for å klippe, jeg har klippet i strikketøy massevis av ganger før. 

Fargene lyver litt på bildet da, stjernene er mer cerise og ikke så rød som på bildet. Men slik er det som regel når man bruker mobilen til å ta bilder. De andre fargene er lys grå, hvit og lys rosa. 

Kofta er strikket i Mini Alpakka fra Sandnesgarn. For de av dere som kjenner til det garnet skjønner at det blir ei veldig myk og deilig kofte. Spørs om jeg ikke må strikke en slik en til meg etter hvert også. For Nancykofta er jo bare helt nydelig.... 

Tyrkia igjen

Ja så ble det da enda en uke i Tyrkia i år da. Men denne uken var faktisk planlagt før lenge før jeg bestemte meg for å dra til Marmaris. Ruth og jeg måtte jo ha oss en uke ferie sammen. 

Så den 5. september dro vi til Mahmutlar. Som ligger ca. 10-15 minutters kjøring utenfor Alanya. Jeg har jo vært i Alanya før, men jeg har ikke bodd i Mahmutlar. En fin plass, mye roligere enn Alanya.

Det er mange nordmenn som har leilighet der nede, og en del av dem var der denne uken også. Også noen vi kjenner hjemmefra. Vi hadde leid en privat leilighet med kjøkken og stue, to soverom og to bad og en rimelig stor veranda, og vi hadde det topp der. 

Men vi var så uheldig å være der nede akkurat den uken det pågikk demonstrasjoner. Nå skal jeg ikke begynne å legge ut om politikken der nede for den har jeg alt for liten greie på. Men det var ikke noe moro å se det som foregikk. Vi følte oss aldri redde, men det var veldig ubehagelig når tyrkerne kom på kveldene i hopetall, både til fots og i tutene biler. Jandarma, som er militærpolitiet der nede, kom bevæpnet med skjold og hjelmer på seg. 

Vi rakk å spise middag på kveldene før demonstrantene kom. Og da gikk vi til leiligheten vår for dette ville vi ikke se på. Restauranter og butikker ble rasert og noen ble påtent. Det var et trist syn som møtte oss når vi kom ut dagen etterpå. Dette pågikk 3 kvelder mens vi var der nede.

Men på dagtid var det stille og rolig og vi fikk nyte sola, varmen, stranda og den varme sjøen. Det ble selvfølgelig snakket mye om det som foregikk, med både nordmenn, tyrkere og kurdere. 

Og så fikk jeg for første, og kanskje eneste, gang se en kolibri! Verdens minste fugl. Du ser den vel på bildet over? Eller kanskje ikke, for det er jo ikke uten grunn at den er verdens minste fugl. Det var bare så vidt man fikk øye på den. Jeg trodde først at det var et insekt som surret rundt blant blomstene, før jeg ble fortalt at det var en kolibri. Vi satt ved et bord på strandrestauranten akkurat da. Og jeg prøvde nå ihvertfall å ta et bilde av den, selv om jeg ikke hadde med zoomobjektivet mitt, samt at den fløy så fort at jeg måtte bare knipse og se om det ble noe. Men på bildet nedenfor ser du kanskje antydning til noe?

Som jeg sa i forrige innlegg, en uke går så alt for fort. Men tross demonstrasjoner hadde vi en fin ferie. Og jeg regner med, eller ihvertfall håper, at Ruth og jeg drar på tur igjen, for vi koser oss virkelig sammen! :-)

Årets andre

Har jeg fortalt at jeg lider av reisesyke? Jeg bare liksom må ut og reise sånn helst flere ganger i året... :-)

Dette året ble, ihvertfall så langt, det store reiseåret, jeg har aldri vært på så mange utenlandsturer. Først var jeg jo 3 uker i Kina i juni. Og så "måtte" jeg ta en uke ferie til i august, før skolen startet på igjen. Og da var det ingen som kunne være med meg på tur. Så da bestemte jeg for å dra til Marmaris.

Jeg elsker Marmaris! Dette ble fjerde gangen jeg dro dit. Og denne gangen dro jeg alene. Men jeg visste at Inger med barna Vanessa, Sandra og Amed var der nede, de skulle besøke Mustafa som er mannen til Inger. Jeg ble kjent med Inger da hun ble sammen og giftet seg med Mustafa, han ble jeg kjent med første gang jeg var der. Så da ble jeg liksom ikke helt alene allikevel. 

Jeg elsker å ligge på stranda og kose meg i sola og bade. Jeg hadde med meg bøker og mobilen, så de fleste dagene lå jeg der og kosa meg med musikk og lesing. Innimellom bading. 

Når jeg er på tur, selv om jeg har vært der før, så prøver jeg å få sett noe nytt eller nye steder rundt om der jeg er. Så da Inger og Mustafa spurte om jeg ville bli med dem på båttur en dag så ville jeg selvfølgelig det. Vi var på båten stort sett hele dagen, bortsett fra et stopp i Turunç på ca. 1 1/2 time. Der ville Sandra på shopping. Så jeg ble med henne til shoppinggaten. Og det ble da litt på meg også.

Jeg bestilte turen på StarTour og bodde på Villa Neighbours. Et leilighetshotell med kjøkken/stue, bad og et soverom. Et stille og rolig hotell en fin gåtur fra stranda, ca. 10 - 15 minutt. Skal du til Marmaris så kan jeg anbefale dette!

En av de siste dagene dro jeg inn til sentrum for å shoppe litt. Må jo legge igjen litt penger der nede når man først er der... hehe... Det ble noen topper og en kjole på meg. Og så garn da, det måtte jeg ha litt av. 

Men, en uke går jo så fort. Ihvertfall når man koser seg og har koselig selskap. Om vi ikke traff hverandre hver dag på dagtid så spiste jeg middag sammen med Inger og barna nesten hver kveld. På restauranten der Mustafa jobber. Og han lager den beste maten! Med store porsjoner så man blir mer enn mett nok. 

Siste kvelden hadde jeg en avtale med Özgür. Han driver en tatoveringsbutikk. Jeg pleier å gå innom han og si hei da jeg er der nede, etter at jeg var hos han andre gangen jeg var i Marmaris.

Og da jeg var ferdig hos han hadde jeg fått min nye tattoo, akkurat slik jeg ville ha den.

Marita og Kai

Som dere så i forrige innlegg så var jeg hyret for brudefotografering. Min aller første gang jeg i det hele tatt har blitt hyret til å fotografere noen. 

Og den 8. august var den store dagen for Marita og Kai. Jeg var med helt fra starten, jeg møtte opp hos frisøren og knipset i vei fra da og til bryllupsvalsen satte igang. 

Jeg var veldig spent på hvordan været kom til å bli da de helst ville ha utebilder og vi ikke hadde noen god plass inne for å fotografere. 

Men dagen opprant med sol og vi kunne ikke ha fått det bedre. 

Veldig moro å få prøve noe slikt, selv om det i ettertid ble mye mer arbeid enn jeg hadde forestilt meg, med å gjennomgå alle bildene og redigere dem slik at jeg kunne overlevere dem. 

For det ble tatt noen hundre bilder. Og når jeg i tillegg har vært to uker på ferie i mellomtiden også 

Men nå er altså bildene overlevert og paret sier de er kjempefornøyd med bildene. 

Så da kan jeg bare takke dem for jobben og ønske dem lykke til videre i livet :-)

Bildene er lagt ut her med tillatelse fra Marita og Kai.

Prøvefotografering.

Hjelp sa jeg til meg selv. Hva har jeg egentlig tatt på meg? 

Joda, en arbeidskollega av meg, på helgajobben min, la ut på Facebook om det var noen som visste av noen som tok på seg brudefotografering. Så tenkte jeg at det kunne jo vært morsomt å prøve.

Selv om jeg aldri har gjort det før. Og det sa jeg i fra om også. Jeg viste de noen bilder jeg har tatt før, og joda, de ville ha meg de. 

Så da måtte vi ut og prøvefotografere litt så jeg fikk teste og finne ut hvilket utstyr jeg skal ha med meg på den store dagen deres. Og også teste ut stedene vi skal fotografere på. 

De vil gjerne ta bildene i Dunkarsundet, et lite havneområde her i Kristiansund med storhavet rett utenfor. Men vi måtte også ha alternativ hvis det skulle bli regn. Så da prøvde vi noen bilder ved Mellemverftet også. 

Jeg er ganske så sikker på at jeg er omtrent like nervøs som det de er før den store dagen. 

Men jeg fikk da prøvd ut litt av utstyret jeg har og funnet ut hva jeg skal ha med og hva jeg ikke skal ha med. 

Jeg skal være fotograf hele dagen, og jeg selv om jeg er nervøs så gleder jeg meg også. Siden dette er første gang jeg skal være fotograf ved en slik stor anledning.

Jeg har sendt over alle disse bildene til paret og de sier at de er veldig fornøyd med disse bildene. Så da er det vel kanskje håp da?

Eller hva synes dere? Tror dere jeg klarer oppgaven? Har du noen gode tips å komme med til en slik dag så tar jeg gjerne i mot det :-)

Et par sokker.

Sånn rett før jul i fjor var det en kollega på min helgajobb som spurte så pent om jeg ikke ville strikke et par sokker til han. Og selvfølgelig ville jeg det. Han er en av de kjekke og koselige ungdommene som vi har nå. 

Så da var det å ta et aldri så lite dykk i det lille garnlageret mitt for å se om jeg fant noe sokkegarn. Og der fant jeg Raggegarn, husker ikke nå helt hvor fra. Og så fant jeg frem pinner nr. 3,5. Men det var sånn ca. 1 1/2 nøste av mørk grå og det samme av lys grå. 

Så da ble det enkelt å greit stripete sokker. Det tok litt tid å få dem ferdig, men det var fordi jeg holdt på med andre ting, samt at det skjedde så mye annet i vår. Men det er en liten stund siden han fikk dem nå.

Og prøve dem med en gang måtte han jo gjøre så jeg fikk se at de passet.