Ming - vaser og dynastier.

Da vi ankom hotellet sent fredag kveld og skulle sjekke inn, stod det to litt eldre britiske damer der. Hun ene begynte å snakke til oss mens hun andre ordnet noe. Hun var veldig koselig, og fortalte en del om hva de hadde gjort i Beijing. Hun anbefalte da at vi kjøpte oss en guidet tur. Denne turen ble solgt fra en turoperatør som hadde et lite kontor i lobbyen på hotellet.

På lørdags morgen før vi dro til Sommerpalasset, tok vi kontakt med mannen som satt på det kontoret og spurte om disse turene. Marie og jeg ble enige om at vi kjøpte en slik tur til søndagen.

Vi måtte stå opp tidlig, bussen kom og hentet oss kl. 07 på søndags morgen. 

Minibussen hentet alle som skulle være med, det ble totalt 8 personer. En mann fra Russland, en ung mann fra England, et godt voksent ektepar fra Canada, to unge jenter fra Colombia og oss to fra Norge. 

Først skulle vi besøke Ming tombs, eller Ming-dynastiets graver. Det tok vel en time å kjøre dit. Mens vi kjørte, fortalte guiden villig vekk om alt det vi skulle gjøre i løpet av dagen, i tillegg til å snakke om seg selv. 

Han var en 30 år gammel mann som var fra et lite sted ved grensen til Mongolia, men han jobbet i Beijing. Hans kone og sønn bodde på hjemstedet. Han var hjemme en gang i året, stort sett i forbindelse med nyttårsfeiringen, ellers kom hans kone og sønn å besøkte han noen ganger i året. Altså en pratsom mann, tror ikke han var stille mer enn 3 minutter i gangen.

Vi kom til Ming tombs, altså gravstedene for de tidligere keiserne av Kina. Også kalt keiserne i Mingdynastiet. Det var totalt 13 graver, men ifølge guiden var kun graven til den siste keiseren åpnet. 

Historien sier at det gikk mange år før disse gravene ble funnet. Dette fordi alle som hadde vært med på å bygge disse gravene ble drept da de var ferdige, fordi ingen skulle vite hvor de var. 

Det var et stort område med park rundt. Selve graven lå dypt nede, vi gikk 6 etasjer nedover for å komme frem. Så inn i en lang gang før vi kom inn til selve gravkammeret. 

I denne gangen stod ting de hadde funnet da de åpnet gravene, ekte Mingvaser og keiserstoler. Og her lå det penger. Mye penger. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det bringer sikkert lykke til kineserne om de legger igjen penger her. 

I denne graven var det en stor rød kasse, to litt mindre og 13 små. Den største inneholdt keiseren selv, de to mindre hans hustruer. Da hans første kone ikke ga ham barn så giftet han seg med en til som kunne gi han det. Og så husker jeg ikke helt hva de 13 små boksene inneholdt.

Vi gikk en annen vei ut av graven, så det ble bare 3 etasjer å gå opp. 

Etter at vi var ferdige her var vi på besøk på en Jadefabrikk. Der var det ikke lov å ta bilder, men de laget altså mange ting i Jade. Og det var selvfølgelig et stort utsalg av alt du kan tenke deg laget av Jade, men da spesielt smykker, armbånd, ringer osv. 

Så var det tid for å spise lunsj. Og mer om den og resten av turen kommer i neste blogginnlegg, så følg med :-)

Hotelltrøbbel og Sommerpalasset

Den første helga her i Kina stod weekendtur til Beijing på planen. Vi dro til togstasjonen og hentet billettene våre før vi satte oss på lyntoget. Og det gikk rimelig fort. Det er ca. 110 mil fra Wuhan til Beijing, og denne turen gikk på ca. 5 1/2 time. Det raskeste jeg så at toget gikk var i 315 km/t.

Jeg hadde misforstått Marie på tidspunktet vi skulle ankomme hotellet i Beijing, jeg hadde gitt beskjed om at vi kom tidligere enn vi gjorde. Så da vi kom dit hadde de allerede tatt rommet vårt og gitt det til noen andre. Og de hadde ikke noe annet ledig rom til oss heller. Så var det å begynne letingen etter et nytt hotell til oss. Jeg gikk inn på Booking.com og fant et 5-stjerners hotell som hadde ledig rom. Og prisen ble bare 250 kr mer for 3 netter, totalt ble det 1300 kr for oss to i 3 netter. Ikke noe å si på den prisen. 

Men så var det å komme seg dit da. Betjeningen på det hotellet vi stod på var lite behjelpelig med å finne en taxi til oss. Det var bare å gå utenfor å kapre en taxi som kjørte forbi. De fikk tak i en rickshawtaxi til oss. Han mente det tok bare 10 minutter å kjøre oss til det nye hotellet. Vi satt på med han i 10 minutter, da stoppet han og spurte noen om veien, det viste seg at han ante ikke hvor det nye hotellet lå. Dette giddet vi ikke mer av, så vi gikk av der og prøvde å finne en bil som kunne kjøre oss. Vi fant ut at vi stod i et dårlig område for taxi, det var gågater alle veier. Vi gikk et stykke for å komme ut av gågata, og prøvde der å få tak i en taxi. Men ingen stoppet. 

Så kom ei koselig kinesisk dame bort til oss og spurte om vi trengte hjelp. Hun snakket veldig bra engelsk og vi fikk da endelig tak i en bil som kjørte oss rett til hotellet. Og den kjøreturen tok ca. 20 minutter. Klokka var 00.30 da vi kom dit, så vi sjekka inn og stupte rett til sengs. 

Dagen etter så vi at dette hotellet lå mer sentralt i forhold til planene vi hadde for helga. Og i tillegg hadde det en nydelig utsikt fra rommet vårt, som lå i 6. etasje.

Vi gikk til en lang gågate hvor byborten lå i enden. Marie hadde vært i samme område sist hun var i Beijing så hun visste hvor vi skulle dra. Vi fant metroen og tok den til Sommerpalasset, 

Det var hit til sommerpalasset at de kinesiske keiserfamiliene trakk seg tilbake under hete og fuktige sommermåneder. Og området er stort! Vi gikk en runde rundt og bare så på alt. 

Området er bygget rundt en innsjø, og rundt om ligger mange hus, store og små. Midt på innsjøen ligger ei øy, også med hus på, Vi tok båten over dit og gikk rundt øya. På den andre siden går det ei bru over til "fastlandet" så da tok vi turen over brua. 

Timene går når man går slik og ser, så da vi kom til inngangen igjen var det ikke så lenge til de stengte. Vi fant en taxi og tok den tilbake til byporten. 

Resten av ettermiddagen gikk vi rundt i gågaten. Marie visste om en gate med boder hvor de selger souvernirer, så vi måtte dit og se. Og det ble da litt handling og pruting der. 

Er man i Beijing så må man smake Pekingand. Marie visste om en restaurant hvor de hadde nydelig mat. Grillet Pekingand er så absolutt å anbefale!

Yangtze, hekling og frosk.

Her henger klesvasken til tørk ute i gata. 

I dag var regnet over og sola kom frem igjen. Det er så deilig å bare gå rundt i shorts og singlet og kjenne varmen rett mot huden. Det er ferie for meg.

Måtte bare knipse dette, morsomme hekle "blomster". 

I dag møtte jeg Marie og Carley på en holdeplass tidligere enn der jeg pleier å gå av. Vi skulle hente billetter til toget i morgen. Men det fikk vi ikke gjort der, så vi dro og spiste lunsj isteden.

Hele gata full av mat.

Etter det tok vi metroen et stykke, gikk på en buss og kjørte et godt stykke med den. Da vi kom frem var vi ved et helt annet område av byen. 

Vi gikk oppover en gate med mer typiske turistbutikker og selgere i gaten. Vi kom til en gate som bestod av mat. Alle slags typer mat, fisk, kjøtt og grønnsaker i alle varianter. Veldig morsomt å se selv om det ikke var så enkelt å se hva alt er for noe.

Etter det tok gikk vi til Yangtzeelven og tok båten over der. Denne elven er Asias største og verdens tredje største elv. Har jo hørt Marie snakket om at hun har vært der tidligere i år, og moro å komme dit og se del selv også. Og også se utsikt over byen fra båten.

Vi hadde deretter et par timer å slå ihjel, så da gikk vi i parken og satte oss og pratet en stund. Folk stirrer enda på oss og tar bilder av oss. 

Mens vi satt i parken kom to-tre ektepar med et barn, de stilte seg opp rett foran oss og tok bilde, sikre på at vi ble med. Det stakk en liten jævel i meg og jeg satte opp et skikkelig glis. De lo da de så på bildet i etterkant på sine mobiler... 

Marie og Carley stod og tok selfiebilder av seg selv med sine mobiler. Mens de gjør det, kommer noen kinesiske ungjenter og stiller seg inntil dem og tar selfie med Marie og Carley. Så slik gjør de bare, uten å spørre. 

Kineserne er ganske renslige. Ihvertfall når det gjelder mat og tilberedning av den. Riktig nok på de fleste steder. De har da gjerne munnbind eller et plaststykke festet rundt ørene som går fra haka og opp slik at de ikke skal puste på maten. Men samtidig har barna her bukser med åpning i baken slik at de kan gjøre fra seg hvor som helst. De fleste av de minste babyene har bleier, men de litt større har åpning. Så på den måten er de ikke så renslige allikevel. 

Marie skulle sammen med sine venner ut og spise avskjedsmiddag i kveld. Det er ei i venneflokken som skal hjem. Hun hadde i utgangspunktet sagt at jeg skulle være med, men jeg tenkte at noe må ungdommene få gjøre selv også, uten hun der "gamle" mora tilstede. 

Drikker av forskjellig frukt. Jeg kjøpte den av vannmelon og den smakte godt!

Så da tiden var inne viste Marie meg til metroen og jeg tok den hjem til hotellet. Men først måtte jeg ha meg litt middag jeg og. Og i dag ble det vårruller og fried chicken, og det var godt. 

Lyst til å smake en frosk?

Nå skal jeg pakke sekken min og finne senga om ikke så alt for lenge. I morgen drar vi på weekendtur til Beijing. Så da blir neste del av reisebloggen når vi kommer derfra på mandag.

Denne mannen spurte folk om penger for å overleve. 

En av de fattige i Kina. 

God helg til alle! :-)

Det regner.

I dag hadde Marie lagt store planer for oss. Men det satte været en stopper for. For her har det regnet i hele dag. Og da mener jeg regnet. Slusene var rimelig vidåpne fra himmelen. Og med det så var det store dammer i gatene og på fortauene. Det er lite med drenering i denne byen, så derfor var det dammer over alt. 

Carley fra USA, Paul fra USA, Ellis fra England og Marie fra Norge.

Men det var ikke akkurat kaldt selv om det regnet da, rundt 25 grader tenker jeg. Så kortermet var mer enn nok i dag også. 

Jeg møtte Marie når hun var ferdig med skolen kl. 12. Vi gikk og spiste en lunsj sammen med noen av hennes venner. Veldig koselig for meg å møte de hun omtrent daglig er sammen med. Og koselige ungdommer er de, alle sammen. Selv om de kommer fra forskjellige land og kulturer. For her er det slik at alle utlendingene går i samme klasse og studerer stort sett det samme, og de blir liksom holdt litt for seg selv og ikke blandet med kineserne. 

Lunsjen var planlagt fra før, men etter det skulle vi dra på museum, og på sightseeing rundt om. Men isteden dro vi til et område i byen som heter Chuhe Hanjie (Chu River & Han Street). 

Det var en lang gågate der, og koselig å bare spasere rundt og se. Og så gjorde vi som folk gjør i Kina når de er sammen med venner: Går på Starbucks og tar en kaffe. 

Når jeg så skulle hjem virket det som om alt folk var ute. Med paraply. Tenk deg flere tusen mennesker, med paraply, gå bortover gaten, noen den ene veien, noen den andre veien. Noen skal inn på metroen, andre skal ut. Og kineserne tar ikke hensyn til andre, de bare går på. Kommer noen i veien blir de bare skubbet vekk. 

Fjerde dagen er over her i Kina nå, fire dager med inntrykk, mange inntrykk, som viser hvor forskjellige vi er, disse som bor i dette store landet, og jeg som nordmann i lille Norge. 

Som f.eks. jentene og damene. De aller fleste er skikkelig kledd. Veldig mange i kjoler. Korte som lange. Noen i høye sko, noen med stiletthæler. De går kledd slik våre ungjenter gjør når de skal på fest eller på byen. Og dette er hverdagsklærne deres. Det gjør at man undrer seg over hva de har på seg når de skal på fest. 

De fleste butikkene her er merkevarer. Og de er faktisk dyrere enn hjemme. Det er derfor kineserne handler som "gale" når de kommer til Europa, for der er merkeklærne billigere enn her. 

Wuhan er som jeg sa tidligere, en by med ca. 5 millioner innbyggere. Og dette er en av de større studentbyene i Kina. Det finnes mange forskjellige universitet her og ganske mange studenter fra hele verden. 

Wuhan er derfor ikke en by hvor vi finner gamle kinesiske bygninger og andre ting, som vi er vant til å se fra dette landet. Av det jeg har sett av byen så langt (og ja, jeg har sett bare en bitteliten del av den), så er den ganske amerikanisert med både Starbucks, McDonalds og alle de kjente klesmerkene. Hennes & Mauritz finnes det også flere butikker av her. 

Det nærmeste jeg har kommet så langt som er typisk kinesisk, bortsett fra skriften selvfølgelig, er disse statuene av gamle kinesere. 

Marie skulle innom en bokhandel i dag og se om de hadde et par kinesiske ordbøker som hun må ha til studiene neste skoleår. Her er det jo 1/10 av prisen i forhold til i England. Og hun fant dem, heldigvis. 

Mens jeg fant denne tekannen, og jeg forelsket meg med en gang jeg så den så den måtte jeg bare ha. Den er laget i tre og er bare ca. 3 cm høy. 

Tusen takk til dere som legger igjen kommentarer til innleggene mine. Det er moro for meg å se at noen "gidder" å lese det jeg skriver, og få tilbakemelding på det :-)