Det regner.

I dag hadde Marie lagt store planer for oss. Men det satte været en stopper for. For her har det regnet i hele dag. Og da mener jeg regnet. Slusene var rimelig vidåpne fra himmelen. Og med det så var det store dammer i gatene og på fortauene. Det er lite med drenering i denne byen, så derfor var det dammer over alt. 

Carley fra USA, Paul fra USA, Ellis fra England og Marie fra Norge.

Men det var ikke akkurat kaldt selv om det regnet da, rundt 25 grader tenker jeg. Så kortermet var mer enn nok i dag også. 

Jeg møtte Marie når hun var ferdig med skolen kl. 12. Vi gikk og spiste en lunsj sammen med noen av hennes venner. Veldig koselig for meg å møte de hun omtrent daglig er sammen med. Og koselige ungdommer er de, alle sammen. Selv om de kommer fra forskjellige land og kulturer. For her er det slik at alle utlendingene går i samme klasse og studerer stort sett det samme, og de blir liksom holdt litt for seg selv og ikke blandet med kineserne. 

Lunsjen var planlagt fra før, men etter det skulle vi dra på museum, og på sightseeing rundt om. Men isteden dro vi til et område i byen som heter Chuhe Hanjie (Chu River & Han Street). 

Det var en lang gågate der, og koselig å bare spasere rundt og se. Og så gjorde vi som folk gjør i Kina når de er sammen med venner: Går på Starbucks og tar en kaffe. 

Når jeg så skulle hjem virket det som om alt folk var ute. Med paraply. Tenk deg flere tusen mennesker, med paraply, gå bortover gaten, noen den ene veien, noen den andre veien. Noen skal inn på metroen, andre skal ut. Og kineserne tar ikke hensyn til andre, de bare går på. Kommer noen i veien blir de bare skubbet vekk. 

Fjerde dagen er over her i Kina nå, fire dager med inntrykk, mange inntrykk, som viser hvor forskjellige vi er, disse som bor i dette store landet, og jeg som nordmann i lille Norge. 

Som f.eks. jentene og damene. De aller fleste er skikkelig kledd. Veldig mange i kjoler. Korte som lange. Noen i høye sko, noen med stiletthæler. De går kledd slik våre ungjenter gjør når de skal på fest eller på byen. Og dette er hverdagsklærne deres. Det gjør at man undrer seg over hva de har på seg når de skal på fest. 

De fleste butikkene her er merkevarer. Og de er faktisk dyrere enn hjemme. Det er derfor kineserne handler som "gale" når de kommer til Europa, for der er merkeklærne billigere enn her. 

Wuhan er som jeg sa tidligere, en by med ca. 5 millioner innbyggere. Og dette er en av de større studentbyene i Kina. Det finnes mange forskjellige universitet her og ganske mange studenter fra hele verden. 

Wuhan er derfor ikke en by hvor vi finner gamle kinesiske bygninger og andre ting, som vi er vant til å se fra dette landet. Av det jeg har sett av byen så langt (og ja, jeg har sett bare en bitteliten del av den), så er den ganske amerikanisert med både Starbucks, McDonalds og alle de kjente klesmerkene. Hennes & Mauritz finnes det også flere butikker av her. 

Det nærmeste jeg har kommet så langt som er typisk kinesisk, bortsett fra skriften selvfølgelig, er disse statuene av gamle kinesere. 

Marie skulle innom en bokhandel i dag og se om de hadde et par kinesiske ordbøker som hun må ha til studiene neste skoleår. Her er det jo 1/10 av prisen i forhold til i England. Og hun fant dem, heldigvis. 

Mens jeg fant denne tekannen, og jeg forelsket meg med en gang jeg så den så den måtte jeg bare ha. Den er laget i tre og er bare ca. 3 cm høy. 

Tusen takk til dere som legger igjen kommentarer til innleggene mine. Det er moro for meg å se at noen "gidder" å lese det jeg skriver, og få tilbakemelding på det :-)