Day 2.

Min dag i dag startet med Rena Effendi med foredraget Liquid land. En reise om et oljeeventyr fra Azerbadjan, hennes hjemland. Her ble de et av de første oljefunn i verden oppdaget. Oljen ble fraktet fra Azerbadjan, via Georgia og Tyrkia til den vestlige verden. Omveien via Georgia ble gjort grunnet krig i Armenia. Hun har fotografert dagliglivet til folket i hennes hjemland som bor på de gamle oljefeltene. På tross av oljerikdom så lever det meste av folket der i fattigdom. Noe bildene hennes viser, og de gjør inntrykk. 

My day started with Rena Effendi with the lecture Liquid land. A journey of the oil rush from Azerbadjan, her homeland. Here was one of the first oil discovery in the world. The oil was transported from Azerbadjan, via Georgia and Turkey to the western world. The trip through Georgia was made because of war in Armenia. She has photographed the daily lives of the people in her homeland staying in the old oil fields. Despite the oil wealth most of its peoplelive in poverty. Something her pictures shows, and they make an impression.

Hun fortalte også om sin barndom og oppvekst, med en far som ikke var tilstede i hennes liv. Hans lidenskap var sommerfugler, og han samlet 30.000 sommerfugler på 30 år. Hennes bok Liquid Land handler om farens sommerfugler samt hennes bilder hvor man kan se igjen farger og former fra farens bilder.

She also told about her childhood and growing up, with a father who was not present in her life. His passion was butterflies, and he collected 30,000 butterflies in 30 years. Her book Liquid Land is about her father's butterflies and her pictures where you can see the colors and shapes of her father's photographs.

Neste var Mikkel Aaland. Han er med på festivalen for 6. året på rad. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av han denne gangen. Han fortalte og viste bilder om hans tur til det hellige fjellet Mt. Kailash i Tibet. Mikkels far var norsk, han har derfor norsk pass i tillegg til sitt amerikanske, men med det norske passet kom han ikke inn i Tibet. Myndighetene i Kina gir ikke norske borgere tillatelse til å reise inn dit. Derfor brukte han sitt amerikanske pass for å komme inn i Tibet. Hans tur til dette hellige fjellet, som hver 5. person i verden anser som sitt hellige sted, var av privat karakter, men turen ble selvfølgelig dokumentert med fotografier av naturen og folket. 

Next was Mikkel Aaland. He is part of the festival for 6 years in a row. Unfortunately I did not take any pictures of him this time . He told and showed pictures of his trip to the holy mountain Mt . Kailash in Tibet. Mikkel's father was Norwegian , he has therefore Norwegian passport in addition to its U.S. , but with the Norwegian passport he did not come into Tibet. Authorities in China does not give Norwegian citizens permission to enter there. Therefore, he used his U.S. passport to get into Tibet. His trip to this holy mountain , that every 5th person in the world regard as their holy place, was of a private nature , but of course the trip was documented with photographs of nature and people.

Alex Røthe er en bemerkelsesverdig ung mann. Han ble blind i sin barndom, men han fotograferer allikevel. Mange spør hvordan det går an. Han tar bilder, og blir fortalt av sin venn om hva som er på bildene. Han hører ting og tar bilder ut i fra lyden. Bildene hans er et typisk eksempel på hvordan et bilde kan fortelle oss seende en ting, mens han som er blind forteller oss noe annet om det samme bildet. 

Alex Rothe is a remarkable young man. He was blind in his childhood, but he take pictures anyway. Many people ask how this is possible. He takes pictures, and being told by her friend about what's in the pictures. He hears things and taking pictures out in the sound. His pictures are a typical example of how a picture can tell us seeing one thing, while he who is blind tells us something else about the same image .

Noen av fotografene på festivalen gjør mer inntrykk enn andre, Alex er en av dem. 

Some of the photographers at the festival give more impression that others, Alex is one of them. 

Paul Weinberg er fra Sør-Afrika. Han forteller med fotografi bl.a. om kampen for demokratiet. I tillegg til dagliglivet til de fattige i landet. Han fortalte bl.a. om hovedpersonen i filmen Gudene må være gale, filmen som tjente millioner av dollar, mens hovedpersonen kun fikk 200 dollar i betaling. Et eksempel på hvor urettferdig verden kan være. 

Paul Weinberg is from South Africa. He tells with photography among others the struggle for democracy. In addition to the daily lives of the poor in the country. He told ia about the main character in the movie The Gods Must Be Crazy, a film that earned millions of dollars, while the main character only got $ 200 in cash. An example of how unfair the world can be.

Hans Jørgen Brun er portrettfotograf i Bergen, en av Norges mest kjente fotografer. Han har tatt portretter av mange kjente personer, men også av vanlige folk. Han fortalte også en del om personene han har portrettert og hvordan bildet ble til. 

Hans Jørgen Brun is a portrait photographer living in Bergen, one of Norway's most famous photographers. He has made ​​portraits of many famous people, but also of the common people. He told a lot about the people he has portrayed and how the image was formed.

I kveldens Ansikt til ansikt var vår kjære forfatter Tove Nilsen gjest. Hun fortalte om det å være forfatter, om sin siste bok som skal være ferdig om 10 dager og utgis til høsten. En bok jeg gleder meg til å lese. 

In tonights Face to face our beloved writer Tove Nilsen was guest. She told about being a writer and about her latest book, which will be completed in 10 days and published in the autumn. A book I can not wait to read.

Alle disse personene, som er personligheter på hver sin måte, gir inntrykk, både som person og historiene de forteller. Ifølge Tove Nilsen finnes det ikke vanlige folk her i verden, fordi alle mennesker har sin egen personlighet. Og jeg tenker at så heldige disse er, alle disse kunstnerne, kunstnere på hver sin måte, som treffer så mange spennende mennesker i løpet av sitt liv. De kommer tett inn på mennesker de i utgangspunktet ikke kjenner, men som de blir kjent med gjennom sin jobb. Jeg kjøpte også hennes bok "Skrivefest" som hun signerte med en fin hilsen til meg. 

Jeg tror at jeg i mitt neste liv må få en slik jobb, hvor jeg kan møte mennesker, bli kjent med historiene bak, og fortelle disse historiene til verden. 

All these people who are personalities in their own way, giving an impression, both as a person and the stories they tell. According to Tove Nilsen there are no ordinary people in this world, because everyone has their own personality. And I think that these are so lucky, all these artists, artists in their own way, that get to meet so many interesting people during their life. They come close on people they basically do not know, but as they get to know through their work. I also bought her book "Skrivefest" wich she signed with some lovely words to me. 


I think that in my next life i need to have a job where I can meet different people, get to know the stories behind and tell these stories to the world.

Nordic Light 2014.

Da er årets fotofestival Nordic Light i gang. Åpningen var på tirsdag, med parade gjennom bygatene fra det ene utstillingslokalet til det andre. 

Nordic Light International Festival of Photografy 2014 has started. The opening was on tuesday, with parade in town from one exhibition to another. 

Så var det åpningsshow i Caroline Kino hvor de fleste av fotografene var til stede. 

Then on to the opening show at Caroline where most of the photographer was introduced. 

Det første foredraget jeg fikk med meg i går var Platon. For en mann! Han er vel kanskje den fotografen som har portrettert flest statsledere verden over, tillegg til noen av verdens mest kjente skuespillere.

The first talk i got to hear yesterday was Platon. What a man! He is maybe the photographer that has taken portraits of most state leaders all over the world, as well as some of the world's most famous actors.

Han fortalte historien bak bildene, hvordan hans jobb kan være, og han trollbandt publikum. Slike foredrag bare må oppleves, man kan ikke alltid beskrive med ord opplevelsen av å være tilstede og høre på disse fotografene. Men du kan se mer av hans arbeid HER. 

He told the story behind the pictures, how his job can be, and he captivated the audience. These talks has to be experienced, you can't always describe with words the experience to be present and listen to these photographers. You can see more of his work HERE. 

Neste på programmet var Julia Fullerton-Batten. Hun fortalte en del fra sin oppvekst og viste bilder som illustrerte mye av den. I tillegg til å fortelle om historien bak bildene, hva hun ønsker å formidle med disse. 

The next talk was Julia Fullerton-Batten. She told things from her childhood and showed pictures that illustrated some of it. And told the story about the pictures and what she wanted to communicate whit them. 

På kvelden var det Ansikt til Ansikt hvor Morten Krogvold intervjuer Platon, hvor de går dypere inn i hans verden som fotograf og hvordan han jobber. 

In the evening it was Face to Face where Morten Krogvold interviewed Platon, and they go deeper in to his world as a photographer and how he works. 

Overraskende besøk

I går morges fikk jeg omtrent mitt livs største sjokk. Jeg våknet av ringeklokka kl. 11.00. Jeg hadde da sovet bare 3 timer pga. at jeg hadde vært på jobb hele natten. Jeg registrerte vel ikke helt med det samme hva det var for slags lyd, for jeg var rimelig trøtt. Men så duret det i mobilen like etterpå, jeg har den vanligvis på lydløs når jeg sover etter nattevakt, men siden jeg var så vidt våken så hørte jeg den allikevel og tok tlf. Det var et av mine kjære søskenbarn, Bodil, som ringte. Hun stod utenfor døra mi sa hun. Da våknet jeg fort da! Hun og mannen bor i Trondheim, bare vel 3 timer herfra. Og de har sagt i minst 20 år at de skulle ha kommet hit for å besøke meg. Så står de plutselig bare utenfor døra uten å si fra på forhånd engang. 

Sjelden har jeg da altså blitt så overrasket som jeg ble. De har kjøpt seg bobil og var på helgetur. De hadde lyst til å se seg litt rundt når de var her, så vi avtalte at de skulle bruke dagen på å kjøre rundt, og så komme tilbake hit på kvelden. Og for en koselig kveld det ble! Jeg laget pizza, og de hadde med vin. Og skravla gikk, på oss alle tre, som det pleier å gjøre når vi møtes. De kom med en nydelig minirose som nå har fått plass i vinduet. Så ble da også spisebordet mitt innviet, som jeg kjøpte meg etter nyttår. 

De hadde kjørt over Atlanterhavsveien videre til Hustad og Bud, og de var så overrasket over hvor fint det var rundt her, så da er det kanskje muligheter for at det ikke går 20 år til før de kommer på besøk :-)

På strikkefronten så er jeg nå ferdig med første mønsterbord på bolen på genseren min, og har så vidt begynt på den første armen. Siden det er pinner nr. 5 så går det ganske fort å strikke denne. Garnet er Nepal fra Drops, og det er godt å strikke av. Og med rundfelling så blir det ingen montering, bare noen tråder å feste. 

Fargene blir omtrent aldri riktig med å bruke mobilen til å ta bilder med, men hovedfargen er altså kamel, ikke grå som det ser ut som på bildene over.  

Lite garn og nytt design

Toppen jeg skrev om HER er nesten ferdig nå. Er veldig fornøyd med fargen, blå bare er min farge. 

Men jammen ble det for lite garn. Har bare noen omganger igjen i halsen, så det var veldig dumt. Så er det noen av dere der som leser bloggen min som har ett nøste Muskat fra Drops i farge nr. 02 og innfaringsnr. 22 så kjøper jeg det gjerne.

Så gjør jeg også ting jeg aldri har prøvd før. Jeg prøver meg på å skrive en oppskrift. Det finnes jo et hav av oppskrifter på alt mulig der ute, så å finne på noe nytt er vanskelig, og det kan godt tenkes at noe der ute kan være omtrent lik dette, det er vanskelig å unngå tror jeg. Men dette er uansett helt mitt eget design, og jeg er spent på om oppskriften er forståelig for andre. Men jeg håper nå det.

Hva dette skal bli til slutt får forbli en aldri så liten hemmelighet enda, det jeg kan si er at jeg har brukt garnet Superwash 100 fra Alize, som du kan finne i butikken min. Og når jeg da skulle prøve noe nytt så måtte det selvfølgelig bli blått denne gangen og. 

Påskeferien i år går hjem til min mamma. Og da blir det å begynne på denne genseren til meg selv. Synes den var så fin, og garnet ligger på hobbyrommet mitt, så det er bare å begynne så den blir ferdig til neste høst. Jeg tenkte også å strikke både sokkene og luen som hører med. Dette mønsteret er som du ser også fra Drops. 

En riktig God Påske ønskes deg! :-)

How U Doin'?

Sjekk disse knappene da! Er de ikke søte? Du kan lese mer om hvor du får tak i disse og flere andre typer knapper HER. 

Ny sommertopp og bøker.

Tenk, 2 innlegg på samme dag da! Ikke verst til å være meg det... hehe

Nå har jeg begynt på en ny sommertopp til meg selv. Eller, det er noen uker siden jeg la opp og strikket de første omgangene, men den har fått ligge mens jeg har strikket kluter. Men nå sitter jeg med den igjen. Tror den blir et sånt lite langtidsprosjekt, det blir nok litt småstrikk innimellom. Men det er jo sommertopp så den haster ikke så veldig. 

Det er denne toppen fra Drops jeg strikker. Synes den var så fin, og så er det helt min stil. Jeg bare valgte en annen farge, blå, da blått er min farge. Jeg har mye blå klær men ikke i akkurat denne blåfargen. Garnet er Muskat (også fra Drops) som er bomullsgarn og pinner nr. 4. 

Jeg tror jeg har sånn aldri så liten dilla på strikkebøker. Jeg har noen av dem i bokhylla. Eller rettere sagt mange. For en liten stund siden så jeg på strikkesiden at det var ei som hadde kjøpt seg boka Flettestrikking. Og da måtte jeg jo bare ha den. Boka inneholder noen mønstre, ikke så mange egentlig, men de som er der er fine. Men den handler om, som tittelen sier, flettestrikking, og det er mønster på mange tenkelige og utenkelige måter å strikke fletter på. En kjempefin bok som jeg kommer til å bruke. Kanskje lage mine egne ting i flettestrikk?

Og når jeg først var inne på Hobbyklubben så måtte jeg jo se om det var noe annet der inne som fristet. Og Arne & Carlos er jo i en klasse for seg. Boka Påske hele året av de to lå der til en rimelig penge, så da ble det den også. Det er så mye morsomt de to karene der får til! Det blir nok strikket noe fra den boka også innimellom.

Ha en riktig god strikkehelg, alle dere nye og gamle lesere av bloggen min. Og vil du legge igjen en kommentar så blir jeg veldig glad for det :-)

Nye kluter.

I det siste har jeg strikket flere kluter. De er strikket i Paris fra Drops. Husker ikke om jeg har skrevet det før, men jeg liker veldig godt dette mønsteret, det minner om de gamle klutene som mamma hadde en gang i tiden. Denne gang ble det 3 kluter i hver av fargene gul, rosa og lilla. Du kan lese mer om dem HER.