søndag 1. januar 2017

Nytt år, nye muligheter

I fjor hadde jeg som intensjon å blogge mer enn jeg hadde gjort tidligere år. Og joda, jeg gjorde jo forsåvidt det. 2 innlegg mer. Men så er det da omtrent 5 måneder siden siste innlegg. Jaja, nytt forsøk i år. 

My intension last year was to write more on my blog than i did earlier years. Well, i did write two more. But it has been 5 months since the last one. 


Tradisjonen tro har jeg i dag telt opp strikkebøssa mi. I fjor som året før har jeg puttet på kr 10,- for hvert 50-grams nøste jeg strikker helt opp. Og putter på kr. 50,- for hvert store plagg jeg er ferdig å strikke. Nå ble det ikke så mye på bøssa denne gangen, jeg har nok ikke strikket så mye jeg ville.

As a tradition these last years, i counted my knitting savings today. I save NOK 10,- for every ball i knit up. And NOK 50,- for each big clothing i knit. 


Så det ble kr. 370,- på bøssa. Men når det er sagt, så har jeg en del nøster som er halvstrikket og vel så det. Så jeg får vel ta meg en raptus og strikke opp disse så blir det fort penger igjen.

It was NOK 370,- on the glas today. But i have some balls that i used the half of, so when i use these it will make money on the glas again. 


Men jeg ble da ferdig med Oddvars peneste kofte i høst. Bare knappene manglet da jeg ga den til oppdragsgiver, men de måtte hun bestemme selv. Jeg syntes kofta så liten ut men den passet heldigvis allikevel. Så jeg håper hun ble fornøyd. Det var ganske mye arbeid å strikke den.

I finished Oddvars peneste kofte this fall. Only the buttons was missing when i gave it to the owner, but she had to decide those for herself. I hope she is happy with it. 


I tillegg har jeg begynt å designe litt selv. Artig å prøve seg på det også. En kofte er ferdig, jeg mangler bare å få den teststrikket, så kommer mønsteret til salg. Det vil vel derfor ta noen få uker til før den blir offentliggjort, men det blir. I tillegg har jeg startet på kofte nr. 2, og den er tegnet etter en ide jeg har gått med i hodet i lengre tid. Jeg tror den blir sånn ganske fin den også. 

I have also been trying to design for myself. One jacket is finished, i only need someone who can test the pattern before it will be for sale. And I have started on jacket nr. 2 after an idea i have had in my head for a while. 

Godt Nytt År til deg! 
Happy New Year to you!

fredag 29. juli 2016

Strikkede gaver

Både Staci og Sue har vært i Norge før Staci flere ganger, Sue to ganger. Staci var her på slutten av 80-tallet og da feiret hun jul på Skatval. Jeg hadde allerede flyttet hit til Kristiansund men var hjemme på Skatval og feiret jul. Og som julegave til henne ville jeg strikke en genser.

Valget falt da på en som da var veldig populær, VM-genseren fra 1987. Den gang strikket jeg alltid i originalgarnet som oppskriften sa, så den var strikket i Heilo fra Dalegarn. Nå da vi var hos Staci fikk jeg se genseren som jeg strikket for så mange år siden. Genseren var like fin som ny, hun hadde tatt godt vare på den. Dessverre tenkte jeg ikke på å ta bilde av den. 


Staci's sweater (picture from internet)

Sue var i Norge sammen med sin far og tante, også på slutten av 80-tallet. Den gangen hadde jeg ikke sjansen til å dra hjem så jeg fikk ikke møtt henne. Men jeg strikket en genser til henne også. Og den var også like fin, hun hadde og tatt godt vare på den. Hva denne genseren heter og hvilket garn den ble strikket i husker jeg ikke. Kanskje du gjør det? Det var uansett veldig morsomt for meg å se disse igjen.

Both Staci and Sue have been in Norway. Staci several times, Sue twice. Staci was here in the late 80s and then she celebrated Christmas at Skatval. I had already moved to Kristiansund but was home on Skatval for the holiday. As a Christmas gift to her I knitted a sweater.


Sue's sweater

I chose a sweater that was popular at that time, World Championship sweater from 1987. At that time I always knitted with the original yarn that the pattern said, so it was knitted in Heilo from Dalegarn. Now when we were at Staci I saw the sweater I knitted so many years ago. The sweater was as fine as new, she had taken good care of it. Unfortunately I did not think to take a picture of it.


Sue was in Norway with his father and aunt, also in the late 80s. That time I had no chance to go home so I did not met her. But I knitted a sweater for her too. And it was also very nice, she had also taken good care of it. What this sweaters name are and what yarn it was knitted in I do not remember. Maybe you do it? It was anyway very nice for me to see them again. 

tirsdag 26. juli 2016

Amerikastrikk

Når jeg skulle besøke slektninger i USA måtte jeg jo ha med noen gaver. Jeg tenkte en stund på hva jeg skulle ha med, og tenkte at det måtte bli noe hjemmestrikket. Til slutt falt valget på pannebånd i Mariusmønster. Et kjent og kjært norsk mønster og det tok ikke så veldig lang tid å strikke, når jeg skulle ha 10 stk. 


Knitting and movie on the plane

Pannebåndene ble strikket av garnet Cashmira fra Alize, et nydelig tyrkisk garn som er omtrent kløfritt. Og veldig godt å strikke med. Garnet kan du finne hos Garn og Hobby. I tillegg måtte jeg jo ha med meg noe strikketøy. Jeg visste det ikke kom til å bli så mye tid til strikk, men med 3 flyturer, den siste på 8-9 timer, så måtte jeg jo ha noe å gjøre. Så da ble det klutestrikk. Jeg hadde noe garn som jeg kjøpte for lenge siden, bomullsgarnet Anna og Claras fra Søstrene Grene. Passer perfekt til kluter. Mønsteret er mitt eget klutemønster som heter Bodil og det kan du også få hos Garn og Hobby. Det ble en klut i mørk rosa/lilla og en i blå. Den blå ble ferdig i bilen på vei fra Minneapolis og tilbake til Stoughton. Begge disse fikk Staci og hun ble visst fornøyd med dem. I tillegg startet jeg på en blå til på flyet på vei hjem igjen og som jeg strikket ferdig da jeg kom hjem, og den er allerede tatt i bruk. 


Bodil pattern

Knitmap er en fin app når man er i andre byer for å se om det finnes garnbutikker der. I Chicago fant jeg en som ikke var så langt fra der vi var. Vi fant butikken, bare for å se at den stengte et kvarter før vi kom dit. I Stoughton var det to garnbutikker. Det viste seg at den ene hadde sluttet å selge garn, den andre hadde nettopp begynt så den hadde ikke mye. Det ble et par nøster med bomullsgarn derfra. I Madison derimot hadde de en rimelig stor garnbutikk, The Knitting Tree. Med mye flott og deilig garn. Damen som jobbet der begynte å prate med meg og da jeg fortalte at jeg kom fra Norge og strikket mye gikk praten. Så lenge at de som var med meg ble lei av å vente, så jeg måtte bare finne ut hva jeg skulle ha. Nøstene som ble med hjem ser du på bildet, helt ukjent garn for meg men helt nydelig å kjenne på. Så får jeg senere finne ut hva jeg skal strikke av det. Litt morsomt var det å finne Babyull fra Dalegarn der.


Kitchencloth already in use

I had to bring some gifts with me to my relatives in USA. I thought for a while about what I should bring with me, and thought it had to be something knitted. So my choice fell on headbands in Marius Pattern. A well known and loved Norwegian pattern and it did not take very long to knit 10 of them. The headbands were knitted with the yarn Cashmira from Alize, a lovely Turkish yarn which do not itch. And very good to knit with. The yarn can be found at Garn og Hobby.


Headbands in Marius pattern

I aslo needed to bring with me some knitting. I knew it was not going to be so much time to knit, but with 3 flights, the last one for 8-9 hours, I had to have something to do. So i knitted some kitchen clothes. I had some yarn that I bought a while ago, the cotton yarn Anna and Claras from Søstrene Grene. Perfectly suited for kitchen clothes. The pattern is my own cloth pattern called Bodil and you can also get that in Garn og Hobby. It was a cloth in dark pink/purple and blue. The blue was finished in the car on the way from Minneapolis and back to Stoughton. Staci got both of them and she was happy with them. I started on another blue one on the plane back home and I finished it when I got home, and it is already in use.


Knitmap is a nice app to see if there are yarn shops wherever you go. In Chicago, I found one that was not too far from where we were. We found the store, just to see that it closed a quarter before we got there. In Stoughton, there were two yarn stores. It turned out that one had stopped selling yarn, the other had just started so it was not so much to choose from. I bought a couple of skeins of cotton yarn there.


Bought at The Knitting Tree

In Madison, however, they had a reasonably big yarn shop, The Knitting Tree. With a lot of wonderful and delicious yarn. The lady who worked there started talking to me and when I told her I came from Norway and knitted much we started talking. We were talking for so long that those who were with me were tired of waiting, so I just had to figure out what I should have. You can see in the picture what skeins I bought, completely unknown yarn for me but absolutely beautiful. Later i will have to figure out what to knit with it. It also was a bit to find Babyull from Dalegarn there.

søndag 24. juli 2016

Siste dager i Wisconsin

Vi var kommet til fredag og det nærmet seg slutten på vårt USA-opphold. Vi hadde to dager igjen før vi skulle dra, men dette ble også to dager med opplevelser. 


Do you see the face?

Fredagen var det båttur som stod på planen. Vi kjørte opp til Wisconsin Dells, et kjempestort område med omtrent alt du kan tenke deg å gjøre på fritiden. Flere store badeland både utendørs og innendørs, fornøyelsesparker, i tillegg til masse andre aktiviteter. Et sted hvor mange også fra Chicago drar til i helgene for å ha det moro. 


Wisconsin River

Vi skulle som sagt på båttur og vi fant fort båten vår. Vi fikk heldigvis sitte på øverste dekk så vi kunne se. En fin båttur på to timer oppover Wisconsin River i nydelig natur. Vi stoppet to steder, det siste stedet var et litt spesielt sted med en spesiell utforming av fjellet som kalles Stand Rock. 


Fotograf H. H. Bennett tok i 1886 et bilde av sin sønn på dette stedet som hoppet mellom fjellet og opp på denne Stand Rock. I tidligere år var det mennesker som hoppet der for turistene som kom for å se, men det ble for farlig så nå bruker de hunder. Heldigvis har de et nett nedenfor i tilfelle det skulle gå ille. 


A path on our first stop

Når vi kom tilbake til byen tok vi en tur rundt om og spise lunsj. I tillegg gikk vi innom museet til H. H. Bennett. Han hadde også god kontakt med den indianske stammen til Ho-Chunk og har mange fotografier av de. Et interessant museum som var verdt å få med seg. 


The dog jumping from Stand Rock

Lørdag dro vil til Old World Wisconsin. Enda et stort område som er bygget etter slik innvandrerne til Amerika hadde det i slutten av 1800-tallet. Flere gårder er satt opp og bygget etter forskjellige nasjonaliteter. Bl.a. en fra Danmark, en fra Sverige, en fra Polen, en fra Nederland og selvfølgelig en fra Norge. 


Jumping back

Alt var autentisk fra den tiden. I den norske "hytta" var det skinn fra forskjellige dyr da mange nordmenn jaktet og solgte skinnene. I tillegg var det jo kister og skrin som var rosemalt. 


The famous picture of H. H. Bennett

Jeg synes det var moro å se alt det håndarbeidet de hadde. Alt fra ulla direkte fra sauen, til karding og spinning til garn. Og alle sokkene som var strikket på gamlemåten, sokker som skulle holde både barna og bøndene varme om vinteren. 


In the museum of H. H. Bennett

På kvelden satt vi ute på verandaen til Sue og Pete, og der kom det jammen meg en kolibri som var tørst. Da måtte jeg jo hente kameraet mitt. Og der satt jeg da, og ventet, og ventet. Det kom tre stykker, men en del minutters mellomrom. Men de er jo så små og de flyr så fort, så det var vanskelig å få et skikkelig knallbilde av den. Men dere ser vel at det er en kolibri allikevel?


Old times cameras

Dagen etter var søndag og vårt opphold i Wisconsin var over. Pete og Sue kjørte oss tilbake til O'Hare airport i Chicago og flyturen hjem gikk greit. 


Og jeg vil si Tusen hjertelig takk til hver og en av mine slektninger som gjorde vårt opphold til en virkelig opplevelse og et minne for livet for meg. En tur jeg har drømt om i mange år ble endelig oppfylt. En stor takk til Staci og Brian samt Sue og Pete for å la oss overnatte hos dem. Og også en takk til alle dere andre for deres gjestfrihet, deres gode selskap og for å få oss til å føle oss virkelig velkommen. Denne turen blir aldri glemt, og jeg håper jeg kan ta en tur til om ikke så alt for mange år. 


Made of the native americans

Friday came and it approached the end of our stay in the US. We had two days left before we had to leave, but this was also two days of adventures.


Woman working at the Old World Wisconsin

Friday the plan was to go on a boat trip. We drove up to the Wisconsin Dells, a huge area with about anything you could imagine doing in your free time. Several large water park both outdoor and indoor, theme parks, as well as lots of other activities. A place where many also from Chicago go to on weekends to have fun.


From the shop in Old World Wisconsin

As I said we were going on a boat tour and we soon found our boat. We got lucky and sat on the top deck so we could see. A nice boat trip of two hours up the Wisconsin River in gorgeous scenery. We stopped two places, the last place was a little special place with a special mountain called Standrock.


Photographer H. H. Bennett took in 1886 a picture of his son in this place who jumped between the mountains and Standrock. In previous years there were people who jumped there for the tourists who came to see, but it was too dangerous so now they use dogs. Luckily they have a net below in case something does go bad.


When we got back to town, we took a walk around and have lunch. Then we went to the museum H. H. Bennett. He also had good contacts with the Indian tribe to Ho-Chunk and has many photographs of them. An interesting museum that was worth visiting.


From the Norwegian house

Saturday we went to the Old World Wisconsin. Another large area built for immigrants who came to America in the late 1800s. Several farms are set up and built by different nationalities. One from Denmark, one from Sweden, one from Poland, one from the Netherlands and of course one from Norway.


Everything was authentic from that time. In the Norwegian "cabin" was the skins of different animals since many Norwegians hunted and sold the skins. There was also chests and boxes that had "rosemaling". 


I think it was fun to see all the handcrafts they had. From wool directly from the sheep to carding and spinning into yarn. And all the socks that were knitted the old way, socks that would keep both kids and peasants warm in winter.


At night we sat out on the porch at Sue and Pete, and there came a hummingbird that was thirsty. So i had to grab my camera. And there I was waiting and waiting. It came three of them, with some minutes in between. But they're so small and they fly so fast, so it was hard to get a real good picture of it. But you can see that there is a hummingbird?


Spinning yarn

The following day was Sunday and our stay in Wisconsin was over. Pete and Sue drove us back to O'Hare airport in Chicago and the flight home went smoothly.


Knitted socks

I want to say Thank you so much to every one of my relatives who made our stay a really nice and a memory of a lifetime for me. A trip I've dreamed about for years was finally fulfilled. A big thanks to Staci and Brian and Sue and Pete for letting us stay with them. And also a thank you to all the others for your hospitality, your good company and to make us feel really welcome. This trip I will never forget, and I hope I can make a trip again in not too many years.

The hummingbird




onsdag 20. juli 2016

Dans og baseball

Onsdag morgen ble vi hentet på hotellet. Vi skulle på danseoppvisning! Stoughton High School Norwegian Dancers skulle ha oppvisning for en gruppe norskamerikanske bønder, og siden Staci er leder for denne gruppa fikk vi være med. 


Chipmunks were everywhere

Jeg har hørt mye om denne dansegruppen som de tre største av Staci's barn har vært med i. I år er Miranda med, mens Paige kommer etter. I fjor var de i Norge og hadde oppvisninger bl.a. på Gjøvik, Lillehammer, Fagernes og Bergen. Kanskje du så dem?


Miranda in her bunad

Denne dansegruppen danser mest skandinavisk folkedans, altså danser fra Norge, Sverige og Danmark. Og de har alle bunad på seg. Vakre bunader fra Norge. 


Strong boys holding their girls while dancing around and around

Etter denne flotte danseoppvisningen tok vi oss en liten runde rundt om i denne byen, Fort Atkinson, for is måtte vi ha i denne varmen. 


Great dance

På ettermiddagen var vi bedt til Ruth og hennes familie på middag. Siden huset til Ruth ble tatt av flom i 2008 hvor hun mistet omtrent alt hun eide, bor hun nå hos sitt barnebarn hvor hun har et rom med eget bad. Vi fikk en fin ettermiddag sammen med denne siden av slekten, med mer prat om familie og slekt. Noe vi ikke fikk nok av. 


Staci in her bunad

Torsdagen tok Sue oss med til universitetsområdet i Madison. University of Wisconsin har ca. 30.000 studenter så området er rimelig stort. Etter denne turen fikk jeg oppfylt enda et av mine ønsker, nemlig å besøke en garnbutikk i Madison. Og der fant jeg litt av hvert av garn. Og damen som ekspederte pratet og pratet om garnet og om strikking, og jeg pratet selvfølgelig med. Og litt garn måtte jeg jo ta med meg hjem.


Beautiful Norwegian Bunad

Så stod Olbrich Botanical Garden i Madison for tur. Vi spaserte rundt og så på nydelige kjente og ukjente blomster. Og også noen dyr som levde der. Og så mange fine roser da! Jeg elsker roser, i alle farger og fasonger. Jeg fikk også endelig sett en ekte sort rose som vokser kun noen få steder i verden. 


Ruth with some of her family

På kvelden skulle vi på enda en ny opplevelse - vår første baseballkamp. Sheila spurte oss på forhånd om vi ville være med på det, og selvfølgelig ville vi det. Vi møtte Sheila og David, Steve og Jessica samt Randy utenfor og gikk så inn i området. Første del bestod av boder med salg av all slags hurtigmat og drikke samt effekter for baseballteamet. Vi tok middagen her før vi fant våre plasser og så på kampen. I tillegg gikk skravla blant oss og vi hadde det veldig moro. 


A part from the university area

On Wednesday morning we were picked up at the hotel. We were going to a dance performance! Stoughton High School Norwegian Dancers was having a danceshow for a group of Norwegian-American farmers, and since Staci is the leader of this group, we got to be there.


A part from the garden

I've heard a lot about this dance group that the three largest of Staci's children have been involved in. This year, Miranda, while Paige comes later. Last year they were in Norway and had performances at Gjovik, Lillehammer, Fagernes and Bergen. Perhaps you saw them?


Turtles living in the garden

This dance group dances most Scandinavian folk dance, dances from Norway, Sweden and Denmark. And they all are wearing bunad. Beautiful costumes from Norway.


Do you see what this is?

After this great dance show we went a little around this town, Fort Atkinson, we wanted icecream in this heat.


Sue and me

In the afternoon we were invited to Ruth and her family for dinner. Since Ruth's house was taken by flood in 2008 where she lost just about everything she had, she now lives with her grandson, where she has a room with a private bathroom. We got a nice afternoon together with this side of the family, with more talk about family and relatives. Something we did not get enough of.


Black roses

Thursday Sue took us to campus in Madison. University of Wisconsin has approximately 30,000 students so the area is reasonably large. After this tour I had got another of my wishes, to visit a yarn shop in Madison. And i found some interesting yarns. The lady who worked there talked and talked about yarn and about knitting, and I chatted with course. And I had to take some yarn with me home.


Ever seen a yellow bird?

Then we visited the Olbrich Botanical Garden in Madison. We walked around and looked at gorgeous known and unknown flowers. And also some animals that lived there. And so many beautiful roses! I love roses, in all colors and shapes. I also got to see a real black rose that grows in only a few locations in the world.


Steve, Jessica, Randy, Sheila and David

In the evening we went to another new experience - our first baseball game. Sheila asked us before we came if we wanted to go, and of course we did. We met Sheila and David, Steve and Jessica and Randy outside and then went into the area. The first part consisted of stalls selling all kinds of fast food and beverages, and effects for baseball team. We took dinner here before we found our seats and watched the game. And we talked a lot and we had a lot of fun.


The baseball team