mandag 22. februar 2016

Såret som aldri gror.


25 år skulle du vært i dag. Min førstefødte. En voksen og flott mann. Da du ble født var du helt perfekt. Du var den fineste nyfødte som noen gang var blitt født. Utenpå. Men dessverre hadde du store innvendige skader som gjorde at du ikke fikk leve opp. Bare 3 1/2 time fikk du være sammen med oss, din mamma og pappa som elsket deg så høyt. Savnet etter deg er like stort i dag, det kommer for alltid til å være mitt sår som aldri vil gro... <3

Les mer om hvordan det er å miste sitt eget lille barn HER.

3 kommentarer:

  1. Så vondt. Det å ikke få se sitt eget barn vokse opp og utvikle seg. Bare vite at nå skulle han begynt på skolen, blitt konfirmert, tatt utdanning, fylt år...., uten å noen gang få vite eller oppleve hvordan han hadde vært. Klem

    SvarSlett
  2. Ja det er vondt å ikke få se sine barn vokse opp
    Føler med deg.
    Klem

    SvarSlett