Hva man bør og hva man har lyst til å gjøre

Det er forskjell på hva man bør gjøre og hva man har lyst til å gjøre. I natt var jeg på vakt på taxisentralen, og da gjorde jeg som jeg bør gjøre, og skal gjøre, nemlig jobbe. Ta telefoner og sende ut taxi til kunder som trenger det. 

Men innimellom telefonene så kan jeg gjøre det jeg har lyst til å gjøre. Dvs. når det ikke er andre oppgaver å gjøre heller. Så da strikker jeg. I går kveld fant jeg frem det andre nøstet jeg hadde av dette litt tykke bomullsgarnet og tenkte at det også får bli til et kjøkkenhåndkle. Dette er sånn enkel strikk som jeg har med meg kun på jobb eller andre steder hvor jeg ikke kan konsentrere meg om mønsterstrikk. 

Da jeg våknet utpå dagen i dag så hadde jeg noen planer om hva jeg burde gjøre her hjemme. Men så tenkte jeg at nei, siden det er søndag, så vil jeg gjøre det jeg har lyst til å gjøre. Og i dag hadde jeg lyst til å bake litt. For en tid tilbake kjøpte jeg et par sånne ferdigpakker med brødmel, så da fant jeg frem en av dem. Så da ble det to solsikkebrød i dag. Siden jeg bor alene så går det ikke så mye brød, men jeg deler dem i to og fryser dem ned så har jeg da en stund av dem. 

I tillegg hadde jeg en liter kulturmelk som jeg egentlig skulle brukt forrige helg, men som det ikke ble noe av. Så for å ikke la den bli for gammel så måtte jeg jo bruke den. Og det eneste jeg bruker kulturmelk til er denne kaken. Den heter Kanelkake og oppskriften fikk jeg av min svigerinne Bodil for mange år siden. Den har jeg bakt mange ganger, fordi den er så lettvint å lage, men også fordi den er så god. Et veldig godt alternativ til den vanlige sjokoladekaken. Så da vil du vel kanskje ha oppskriften på den også? Klart du kan få den! 

Siden oppskriften bruker 7,5 dl kulturmelk og det da blir igjen 2,5 dl som ikke blir brukt her, så har jeg regnet om på oppskriften slik at den er tilpasset 1 l kulturmelk. Begge delene passer fint i storformen, å bruke 1 l istedenfor 7,5 dl gjør bare at kaken blir litt høyere. Den går allikevel ikke over formen. Så derfor får du den egentlige oppskriften med mine egne utregninger i parentes. 

Kanelkake

200 (270) gram smeltet smør (avkjøles litt)

7,5 dl (1 l) kulturmelk

500 (670 gram sukker

6 (8) ts kanel

3 (4) ts natron

600 (800) gram hvetemel

Smør, kulturmelk og sukker piskes før du har i resten. Stekes så ved 180 grader i 30 - 45 minutter på midterste rille.

Fyll: 

300 gram melis

75 gram smeltet smør (avkjølt)

4 ss kaffe

2 ts vaniljesukker

1 ss kakao

Piskes jevnt og haes på kaka når den er avkjølt. 

På fyllet kan man gjerne ha kakestrø eller en nesten hvilken som helst annen pynt. 

Som dere kanskje ser så er fyllet mitt litt vel lyst. Men det var fordi jeg ikke sjekket godt nok i skapet før jeg startet å lage fyllet. For i skapet mitt var det snustomt for kakao. Men smaken er omtrent den samme allikevel, jeg skal ikke ha kaka til noe spesielt annet enn å smake på et par stykker før jeg putter resten i fryseren. Så får den ligge der og godgjøre seg til noen kommer og vil smake på den. 

Nå skal jeg gjøre noe annet jeg har lyst til å gjøre, resten av kvelden. Noen som kan gjette hva det er?
Det stemmer, jeg skal strikke noen omganger på kofta før jeg finner senga. 

Jeg håper du har gjort det du hadde lyst til å gjøre i dag også. 

Har du dilla?

Den der dilla som så mange snakker om, hva er det egentlig? Er det noe man har, noe man får, noe man kjøper, eller hva? Har du dilla? Hvor har du i så fall fått tak i den? 

Jeg kan bare ikke se at jeg har den der dilla... kanskje det er noe jeg burde ha hatt?
Det eneste jeg har er samlemani, kan det sammenlignes med dilla tro? 
Jeg samler på oppskrifter. Siden jeg var 13-14 år og begynte å strikke så har jeg samlet. Klipt eller revet ut av blader, først var det Det Nye, så ble det Hjemmet. Jeg har samlet på det meste innen håndarbeid, strikking, hekling, brodering osv. Men ikke så mye syoppskrifter, det har liksom ikke vært min greie. Og nå når jeg er passert 50 så sitter jeg og tenker tilbake på den strikkeoppskriften jeg husker best av de jeg samlet på. 

Og det må bare bli Fallon-genseren. Husker dere den? Fallon fra Dynastiet. Den såpeserien som gikk år etter år etter år på tv. Som alle bare MÅTTE se. Det ble laget en Fallongenser som det stod oppskrift på, mest sannsynlig i Det Nye. Den var i sånn lys pastellfarge - blå-rosa-hvit som gikk inn i hverandre. Og ermene var strikket på skrå opp fra vrangborden på bolen. Den var bare såååå fin! Jeg prøvde å google etter den men jeg fant den ikke, det er nok for lenge siden den ble utgitt og den er vel utgammel for lenge siden. Men det ble aldri til at jeg strikket den.

Men tilbake til samlemanien. Jeg har da altså noen permer fulle med oppskrifter. Og jeg fortsetter å samle. Nå også på strikkebøker. Når det kommer ut en ny strikkebok som ser interessant ut så må jeg jo bare ha den! Det kan jo hende at det er noen oppskrifter der som jeg liker og som jeg kanskje en gang kommer til å strikke. 

Faktisk så er Oddvars fineste kofte fra en strikkebok som jeg har, den første Kofteboken. Og den vokser da på pinnene, selv om det har gått litt tregt den siste tiden. Men nå fremover har jeg bedre tid til å strikke. Tror jeg da. Jeg er snart ferdig med å strikke bakstykket og skal til med forstykket. Både bakstykket og framstykket skal strikkes frem og tilbake. Så da søkte jeg på Youtube etter en video for å se hvordan man strikker rett baklengs. Jeg prøvde noen omganger. Og fant ut at dette er jo mye enklere enn å strikke mønster fra vrangsiden. 

Men tilbake til min samlemani. Til bursdagen min fikk jeg et gavekort fra noen av mine arbeidskolleger. I dag bestemte jeg meg for å se om jeg fikk brukt det. Og går man innom en bokhandel så er det vel det minste problemet. Det problemet som oppstår da er hvilken bok man skal bruke det på. Ikke det at jeg ikke har bøker fra før, jeg har vel snart en bokhylle full av strikkebøker, i tillegg til flere bokhyller og kasser med romaner/krim/dokumentar/barnebøker osv. I dag stod valget mellom Klompelompeboka og Strikketid.

Jeg bladde fort igjennom Klompelompeboka og fant mye fint! Men samtidig så jeg at der var mest oppskrifter til baby og barn, og siden jeg ikke har noen slike nydelige små å strikke til så falt valget på Strikketid. Den nye boka til Marte Helgetun. Og der var det mye fint! Noen av plaggene står allerede på to-knit-lista mi. Når jeg rekker det....

100-årsdag

Min venninne og arbeidskollega Anita fyller år 10 dager før meg. Og siden vi er født samme år er vi jo like gamle. Da vi var 40 år så fant vi ut at vi skulle feire dagen sammen, siden vi allikevel kom til å be noe av de samme gjestene. Og dagen ble så vellykket at siden da har vi planlagt å også feire 50-årsdagene våre sammen.

Så da inviterte vi til 100-årsdag. 

Og sist lørdag lånte vi hus, dekket bord, laget bacalao og bakte kaker til 57 personer. Vi hadde bedt flere, men dere vet, det kan ikke passe for alle, av forskjellige grunnet, så noen meldte avbud. 

Og det ble en vellykket fest. Ihvertfall er det det tilbakemeldingene har gått på, at det var en morsom fest. Anita og jeg var også veldig fornøyde med kvelden, så da var hensikten oppnådd. 

Midt under middagen kakket mine 4 tantebarn i glasset og ville synge en sang til tanta si. De reiste seg opp og satte igang til melodien "Lisa gikk til skolen". 

Å jeg veit ei tante

Som bor så langt unna

Vi må kjøre mange mil

Framme venter oss et smil

Hun liker å strikke

og et ølglass drikke

Mens hun røyker siggen

og oppdaterer bloggen

Hun liker å farte

til Tyrkia og shoppe

Der kjøper hun masse gull

og kanskje drikker seg litt full

Hun kjører en Volvo

til brutterns store glede

Du passer inn i gjengen vår

der vi råner gatelangs

Å jeg veit ei tante

med et så stort hjerte

Hun er glad i alle

Nå skal vi slutte å tralle

For nå skal vi kose oss

Og feste litt men ikke sloss

Stor klem fra jentene

Som er veldig glad i deg!

Og etter den sangen så satt jeg der og smålo samtidig som jeg tørket et par tårer... en for meg VELDIG koselig overraskelse!

Noen gaver ble det da også denne kvelden.

Boka Votter av Nina Granlund Sæther fra min sønn

Et nydelig smykkesett fra min bror og hans kone og 4 døtre m/samboere. 

Penger fra min andre bror med samboer og 3 døtre. 

I tillegg ble det noen kroner til reisekassa fra flere venner.

Bestikk til Porsgrunn Porselens Nisseservice fra mine barns far og hans nye kone og barn.

Så nå har jeg bestikk til 12 personer.

Mine kolleger på taxisentralen hadde laget et nydelig kort til meg.

Inne bestod kortet av bilder fra forskjellige land (siden jeg elsker å reise). 

I tillegg hadde de laget en mann til meg, siden jeg på forhånd hadde ønsket meg en smårik handyman i passende alder. Hvis dere ser nøye på bildet så ser dere at pengene er laget som en mann, med hode og med solbriller på seg. Veldig moro!

Det ble også noen vinflasker som jeg skal kose meg med fremover. 

Dette nydelige kortet fikk jeg fra Wenche og Alf i tillegg til to par sokker.

Hun er en mester i å lage kort!

I tillegg kom det også en orkide og et par blomsterbuketter. 

Og om jeg ikke allerede har sagt det; 

TUSEN HJERTELIG TAKK FOR GAVENE TIL ALLE OG ENHVER! 

Og tusen takk til alle dere som ville være med å feire dagene sammen med Anita og meg. 

Såret som aldri gror.

25 år skulle du vært i dag. Min førstefødte. En voksen og flott mann. Da du ble født var du helt perfekt. Du var den fineste nyfødte som noen gang var blitt født. Utenpå. Men dessverre hadde du store innvendige skader som gjorde at du ikke fikk leve opp. Bare 3 1/2 time fikk du være sammen med oss, din mamma og pappa som elsket deg så høyt. Savnet etter deg er like stort i dag, det kommer for alltid til å være mitt sår som aldri vil gro... <3

Les mer om hvordan det er å miste sitt eget lille barn HER.

Har du sett?

Har du sett noe så skjønt? Et helt nytt perfekt lite menneske, ei lita jente, som kom til verden 2 uker før disse bildene var tatt. Ei lita tulle, med 5 fingre og 5 tær, nydelige blå øyne og en perfekt liten munn. Finnes det egentlig noe skjønnere?

Jeg ble spurt av en av mine gode venninner om jeg ville ta nyfødtbilder av hennes nye barnebarn, som er hennes andre. Og da måtte jeg si som Pippi: Dette har jeg ikke gjort før så det kan jeg helt sikkert! 

Veldig moro å få lov til å ta slike bilder. Selv om jeg synes lys er veldig vanskelig, inne i ei stue midt på vinteren.

Pappaen hentet arbeidslampa i kjelleren som ga mye lys, men allikevel er det vanskelig. Spesielt med tanke på at man egentlig ikke skal bruke blitz. Og skrur man opp isoen så mye som man må så blir de jo så kornete. Det er der jeg fortsatt har mye å lære. 

Så jeg var ikke helt fornøyd med de første bildene jeg tok, så uken etter dro jeg tilbake og tok flere bilder. Da brukte jeg blitzen, og jeg synes nå de ble betraktelig mye bedre enn de første. 

Er dere enige?

Og hvis noen skulle lure: Bildene er lagt ut med tillatelse fra både mamma og pappa. 

For syk?

På nattevakt på lørdagen så hadde jeg med meg håndduken jeg begynte på forrige gang jeg var på nattevakt. Jeg må ha noe enkel strikk når jeg er der, noe som ikke krever mye telling, da jeg blir avbrutt av telefonen. Det er jo tross alt der jeg er der for, for å ta telefonen. Det er jo en taxisentral. Så når den ringer, legger jeg selvsagt fra meg strikketøyet og hører hvor kunden vil ha bil. 

Men enkelte netter er det roligere og da får jeg strikket mer. Når man sitter 9 timer på vakt og det er rolig blir man jo lei av å surfe på nett så da er det greit å ha strikking. Så denne natten ble jeg ferdig med håndduken. Den er strikket i et garn som heter I Love This Cotton som har ligget i skapet en stund. Jeg mener å huske at jeg kjøpte det en av de første gangene jeg var i Tyrkia. Tror jeg. Uansett, dette garnet er av 100 % bomull og et nøste er 85 gr og 135 meter. Så altså ganske tykt garn. Jeg hadde først planer om å strikke kluter av det men siden det er såpass tykt så ble det en liten kjøkkenhåndduk isteden. Og de må jo ikke være så store?

Denne ble 31 x 33 cm. Jeg la opp 69 masker på pinne nr. 4,5 og strikket 1 omg. r og neste omgang 1 r og 1 vr. Altså enkel strikk. Jeg har flere nøster av det garnet så det blir nok noen håndduker til fremover. Jeg har 2 nøster av hver farge, så kanskje jeg skal bruke begge nøstene på en håndduk så den blir større? Hva tror du?

Når jeg våknet på søndagen hadde jeg store planer egentlig. For utpå ettermiddagen/kvelden skulle jeg sette meg ned og fortsette med Oddvars peneste kofte. Men det er ikke alltid ting går etter planen. For dagen gikk med til feberfrysninger og å sove. Og feberen steg. Og den steg. Så det ble lite med strikking, jeg orket rett og slett ikke. Det samme med mandagen, jeg prøvde meg noen ganger å få til noen omganger, men det ble ikke mange maskene i gangen. Så for meg passer altså feber og strikk ikke sammen i det hele tatt. Hender det for deg også, at du er for syk til å strikke?

Men, denne feberen går da over og selv om jeg våknet med feber i dag også kjenner jeg at feberen er på vei ut av kroppen. Håper jeg da. Så kanskje jeg skal prøve meg på noen omganger igjen i kveld?

Garnet som jeg bruker til kofta er Finull fra Rauma. Et veldig drøyt garn. Jeg har strikket ca. 34 cm til nå og dere ser hva som er igjen av første nøstet med grått og andre nøstet med hvitt. Så det skal bli spennende å se til slutt om det blir noe garn igjen. 

Ha en frisk og flott strikkeuke :-)

30 år i By'n oss

I dag er det nøyaktig 30 år siden jeg flyttet til Kristiansund. Eller By'n oss Kristiansund som folket her pleier å si. 

Før jeg var 17 år hadde jeg vel knapt hørt om Kristiansund og Nordmøre. Jeg bodde da på Skatval som ligger i Stjørdal kommune. Da jeg var 17 traff jeg altså han som etter hvert ble min mann og far til mine barn. Og etter 3 år ville vi jo selvsagt flytte sammen. Jeg søkte jobb etter jobb her før jeg fikk napp, et vikariat som kontorassisent. Så da var det bare å pakke sammen det jeg hadde. Ganske nøyaktig 2 uker etter at jeg fylte 20 år fylte vi bilen til mamma og pappa og de kjørte meg ned hit. 

Og siden har jeg vært her. Vi bodde først noen år på Innlandet, så ganske mange år på Frei, før jeg for vel 3 år siden flyttet til sentrum av byen igjen. Og jeg har trivdes fra dag 1!

Selv om Kristiansund på mange måter er en liten utkant så er det så mye som skjer her allikevel. Utkant blir det først når man skal ut å reise, da må man som regel enten til Gardermoen eller Værnes først før man kommer seg ut av landet. Men det er jo ikke så mange ganger i året så det går greit. 

For de som ikke vet det består Kristiansund i dag av 5 øyer. Det er Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet og Frei. I tillegg til Grip. Vi har sjø rundt oss over alt, men på øyene er det massevis av forskjellig natur. Alt fra sjøkant til fjell.

Og så er det så mye som skjer her i byen! Vi har Operafestukene, Nordic Light International Festival of Photography, musikkfestivaler som Tahitifestivalen, Byfesten og Marokkofestivalen. I tillegg har vi hatt Toppidrettsuka her, vi har dansegalla et par ganger for året samt andre små og store arrangement både i byen og rundt om. Så det mangler ikke på ting å engasjere seg i og være med på om man vil. 

Og folkene her er ganske lik trønderne så det er vel en av grunnene til at jeg trives her. Selv om de på mange måter også har sine særegenheter som kristiansundere og nordmøringer.

Barnas far og jeg ble skilt etter noen år, og jeg var da inn på tanken til å flytte hjem igjen for å være nærmere min familie. Men jeg fant ganske fort ut at å ha barnas far i nærheten av barna var viktigere enn for meg å ha mine foreldre og brødre i nærheten av meg. Så jeg ble værende, noe jeg ikke har angret på. Han og jeg har hatt et bra forhold i mange år og er vel bedre venner nå enn den siste tiden vi var gift. Han er gift på nytt og både jeg og våre barn har et fint forhold til hans nye familie, så da er det liksom ingen problem. 

Men i dag ble det litt tid til ettertanke det altså er 30 år siden jeg flyttet hit. Tanker om hvor godt jeg trives, om hvor gode årene har vært, og selvfølgelig hvor alle disse årene har blitt av. Etter 30 år her så er jeg nok grodd fast og blir nok her for fremtiden også. 

Bildene dere ser her er fra byen i mitt hjerte, som den har blitt. Bildene er lånt med tillatelse av fotografen, Per Kvalvik. Gå inn på hans egen side, Atlanterhavsporten, og se på alle hans bilder fra byen og omegn. Nydelige bilder og fine historier om hva som skjer rundt om  her.