Leger kan brukes til så mangt

Da jeg var på tur i påsken så måtte jeg jo ha med meg strikkingen. Og da må man ha lett strikk. Strikk som man kan ha mens man sitter på flyet og også når man sitter og skravler på kveldene. Siden jeg har et oppdrag på å strikke mange pannebånd så tok jeg med det. Jeg gikk i "butikkhyllene" mine og fant disse tre fargene med Cashmira. Cashmira er et supert garn, mykt og godt, og nærmest kløfritt. 

Pannebåndene skal strikkes i Mariusmønster og dermed 3 farger. Men dere vet, når man strikker med et annet garn og andre pinner enn det som står i oppskriften så må man prøve litt og se om det blir riktig. 

Jeg la opp og strikket et i damestørrelse. Jeg syntes det i damestørrelse var kanskje litt lite, det ble litt trangt når jeg prøvde på meg selv. Så la jeg opp et til i herrestørrelse og strikket det ferdig. Det var mer passe, men kanskje bittelitt for vidt? 

Så måtte jeg finne noen jeg kunne prøve på. Jeg tok med meg disse to på jobb for å høre med mine kolleger. Vi sitter 4 damer inne på et kontor og de prøvde dem alle sammen. Og vi fant ut at vi har forskjellige størrelser på hodene våres, samt at noen liker det stramt mens andre liker det litt løsere. Men siden vi alle var damer så gikk vi og fant noen menn å prøve det på. Og siden jeg jobber på sykehus så er de fleste av mine mannlige kollegaer leger. For dere vet vel at leger kan mer enn å operere? De kan også være prøvekaniner, til mine pannebånd. Og da fant vi ut at det til herre passet perfekt til et herrehode. 

I fortsettelsen blir det da strikket i herrestørrelse til herre og så tar jeg et halvt nr. mindre på pinnene så får det bli damestørrelsen. Enkelt og greit. 

Oddvars peneste kofte vokser da også, sakte men sikkert. Jeg er nå kommet et lite stykke på den første armen. Men som jeg har sagt før, dette er hjemmestrikk, det blir for mye å følge med på mønstret til å ta det med ut blant folk. 

Neverdal

Disse dagene da vi var nordafor bodde vi hos mitt søskenbarn Beate. Hun bor i Neverdal, som er ca. 45 min. kjøring fra Halsa, og ca. 10 minutters kjøring til Ørnes. Ørnes er kommunesenteret i Meløy. Utsikten fra huset til Beate er nesten spektakulær, der hun og samboeren bor innerst i fjorden og utsikten går nesten helt ut til storhavet. De sier også at de kjøpte huset pga. utsikten. For hus kan man jo bare pusse opp. Så bare se og nyt synet... :-)

Halsa

Tettstedet Halsa ligger i Meløy kommune. Pappa var født og oppvokst på gården Slettan på Halsa. Da han og mamma giftet seg kjøpte de gården Moland, og der bodde vi da jeg ble født. Vi bodde der til jeg var 2 år, før vi flyttet sørover. 

Halsa har alltid vært plassen i mitt hjerte. Det er et lite tettsted, men har en vakker natur. Jeg tilbragte flere sommerferier her, gode ferieminner fra min barndom og oppvekst. Minner som ikke alltid kan forklares med ord, men som betyr mye for meg.

Somrene hos farmor Laura, som bodde i den lille stua på Slettan. Farmor var bare god og snill, hun visste ikke hva godt hun kunne gjøre for oss. Når jeg kommer til Slettan i dag, kan jeg fortsatt se henne for meg, der hun satt ved kjøkkenbordet med kaffekoppen. Med blomstret kjole og forkle. Hun strikket lester (ullsokker) til alle oss barnebarn. Hver jul fikk vi lester i gave. Når jeg var barn var ikke alltid lestene så spennende å få, det var mer spennende å se hva hun hadde lagt inni dem. 

Naturen på Halsa har alt. Havet rett utenfor, fjellene i bakgrunnen. Fjell med spisse fjelltopper som du finner bare i nord. Og med bare noen minutters kjøring til Svartisen. Men, bilder sier oftest mer enn ord, så her kan dere se hvordan det ser ut på Halsa. 

Svartisen

Svartisen. Har du hørt om den? Norges nest største isbre. Den strekker seg over kommunene Rana, Meløy og Rødøy i Nordland. Har du ikke vært der? Da bør du så absolutt ta deg en tur. Jeg er født på Halsa i Meløy kommune, og har dermed vært der flere ganger. Jeg har også vært helt oppe ved isen et par ganger. Og tatt på den. Kommer man så nærme så ser man hvor stor og mektig den er. Disse bildene er tatt på mandag, 28. mars. Min datter og jeg har vært der oppe noen dager. Naturen i Meløy og på Helgelandskysten tar meg med storm hver gang. Jeg blir aldri mett av å se på naturen. Fjellene, fjordene, havet, sola og alt det andre. Og jeg håper du nå kan nyte bildene av denne vakre bretungen, Engenbreen som ender ut i Svartisvannet i Holandsfjorden.