Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket
og et liv før døden.
Allting er hellig for meg.
Jeg tror på mennesket alene og i fellesskap.
Jeg tror på samhørigheten.
Jeg tror på et barns nysgjerrighet
og på linjene i ansiktet til et menneske
som har levd lenge.
Jeg tror på livets gang.
Jeg tror på det sterke i det svake – og omvendt.
Jeg tror på omsorgen og solidariteten.
Jeg tror på gleden over vakre ting,
men ikke tingenes seier over gleden.
Jeg tror at et menneske er godt og ondt, men ikke godt eller
ondt.
Det fins øyeblikk, tror jeg.
Jeg tror på livet før og etter mitt liv,
de som tråkket veien
og de som kommer etter.
Generasjoner og gener,
leddene i en lang, lang kjede.
Jeg tror på magi.
Magien i et blikk
i poesi, musikk og kjærlighet.
Jeg tror på mirakler –
et nyfødt barn og knoppene som skyter hver vår.
Jeg tror på soloppganger og solnedganger,
en nyskrelt appelsin i påskefjellet,
lukten av nytrukket kaffe.
Jeg tror på hverdagen.
Jeg tror – og min tanke er fri.
Allting er hellig for meg.
Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket!
Og et liv før døden.
Bildene er tatt av pappa, som var en ivrig hobbyfotograf,
og som dessverre forlot oss 20. oktober.
Diktet ble lest opp i hans begravelse.
Hvil i fred kjære pappa <3