torsdag 5. november 2015

Tyrkia igjen

Ja så ble det da enda en uke i Tyrkia i år da. Men denne uken var faktisk planlagt før lenge før jeg bestemte meg for å dra til Marmaris. Ruth og jeg måtte jo ha oss en uke ferie sammen. 


Så den 5. september dro vi til Mahmutlar. Som ligger ca. 10-15 minutters kjøring utenfor Alanya. Jeg har jo vært i Alanya før, men jeg har ikke bodd i Mahmutlar. En fin plass, mye roligere enn Alanya.


Det er mange nordmenn som har leilighet der nede, og en del av dem var der denne uken også. Også noen vi kjenner hjemmefra. Vi hadde leid en privat leilighet med kjøkken og stue, to soverom og to bad og en rimelig stor veranda, og vi hadde det topp der. 


Men vi var så uheldig å være der nede akkurat den uken det pågikk demonstrasjoner. Nå skal jeg ikke begynne å legge ut om politikken der nede for den har jeg alt for liten greie på. Men det var ikke noe moro å se det som foregikk. Vi følte oss aldri redde, men det var veldig ubehagelig når tyrkerne kom på kveldene i hopetall, både til fots og i tutene biler. Jandarma, som er militærpolitiet der nede, kom bevæpnet med skjold og hjelmer på seg. 


Vi rakk å spise middag på kveldene før demonstrantene kom. Og da gikk vi til leiligheten vår for dette ville vi ikke se på. Restauranter og butikker ble rasert og noen ble påtent. Det var et trist syn som møtte oss når vi kom ut dagen etterpå. Dette pågikk 3 kvelder mens vi var der nede.


Men på dagtid var det stille og rolig og vi fikk nyte sola, varmen, stranda og den varme sjøen. Det ble selvfølgelig snakket mye om det som foregikk, med både nordmenn, tyrkere og kurdere. 


Og så fikk jeg for første, og kanskje eneste, gang se en kolibri! Verdens minste fugl. Du ser den vel på bildet over? Eller kanskje ikke, for det er jo ikke uten grunn at den er verdens minste fugl. Det var bare så vidt man fikk øye på den. Jeg trodde først at det var et insekt som surret rundt blant blomstene, før jeg ble fortalt at det var en kolibri. Vi satt ved et bord på strandrestauranten akkurat da. Og jeg prøvde nå ihvertfall å ta et bilde av den, selv om jeg ikke hadde med zoomobjektivet mitt, samt at den fløy så fort at jeg måtte bare knipse og se om det ble noe. Men på bildet nedenfor ser du kanskje antydning til noe?


Som jeg sa i forrige innlegg, en uke går så alt for fort. Men tross demonstrasjoner hadde vi en fin ferie. Og jeg regner med, eller ihvertfall håper, at Ruth og jeg drar på tur igjen, for vi koser oss virkelig sammen! :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar